Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
50 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

mandag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánadagr; etter latin dies lunae ‘månens dag’

Betydning og bruk

den første dagen i uka;
forkortet ma.
Eksempel
  • mandag morgen;
  • mandag 4. august;
  • forrige mandag
Artikkelside

trofast, trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Betydning og bruk

  1. som er til å stole på;
    pålitelig, lojal;
    Eksempel
    • en trofast ektefelle;
    • trofaste venner;
    • være trofast mot noen
  2. som holder fast ved noe (av interesse);
    som aldri gir seg;
    Eksempel
    • et trofast publikum
    • brukt som adverb:
      • hunden ventet trofast på eieren;
      • de møtte trofast opp hver mandag
Artikkelside

rotbløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. regn som når ned til planterøttene
    Eksempel
    • mandag kommer det en god rotbløyte
  2. episode hvor en drikker mye alkohol;
    Eksempel
    • kompisene ble enige om å ta seg en skikkelig rotbløyte
Artikkelside

utløpe

verb

Betydning og bruk

om tid: slutte;
nå endepunktet
Eksempel
  • fristen utløper på mandag
Artikkelside

gå ut

Betydning og bruk

Se: gå, ut
  1. ikke være gyldig lenger;
    Eksempel
    • fristen går ut på mandag;
    • avtalen gikk ut i fjor
  2. dra til utested
    Eksempel
    • jeg går som oftest ut i helgene
Artikkelside

søndagsnatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

oftest: natt mellom søndag og mandag
Artikkelside

sekretariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av secretarius; jamfør sekretær

Betydning og bruk

  1. kontor eller avdeling som står for administrative oppgaver, og eventuelt rådgiving, i en organisasjon, virksomhet, forening eller lignende
    Eksempel
    • sekretariatet skal bistå institusjonene i omstillingsprosessen;
    • sekretariatet ligger i Egersund
  2. ansatte i et sekretariat (1)
    Eksempel
    • sekretariatet er på seminar mandag og tirsdag
Artikkelside

treffetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som noen er tilgjengelig for samtale
Eksempel
  • professoren har treffetid mandag 10–11
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

uke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vika

Betydning og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, regnet fra og med mandag til og med søndag
    Eksempel
    • året har 52 uker;
    • i neste uke;
    • i forrige uke;
    • i slutten av uka;
    • bli værende uka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Eksempel
    • være på ferie i to uker
  3. rekke av hverdager i en uke (1, 1);
    Eksempel
    • overgang til femdagers uke
  4. høytid, arrangement eller lignende som varer (omtrent) en uke (1, 1)

Faste uttrykk

  • til uka
    i kommende uke
    • vi skal møtes til uka
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside

sistemandat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

siste mandat som blir fordelt etter eit val
Døme
  • partiet tok mange sistemandat i valet
Artikkelside

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form
Artikkelside

venstre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter fransk la gauche, nemning på dei som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til venstre for presidenten

Tyding og bruk

(namn på) politisk parti, gruppe, retning med eit liberalt (eller sosialistisk) idégrunnlag;
jamfør høgre (2
Døme
  • røyste Venstre;
  • ytste venstre mista eit mandat
Artikkelside

bunde mandat

Tyding og bruk

standpunkt som er avgjort på førehand;
Sjå: mandat
Døme
  • dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside

byråkrat

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør -krat

Tyding og bruk

representant for byråkratiet
Døme
  • byråkrat med eit tydeleg mandat
Artikkelside

mandant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin , av mandare; jamfør mandat

Tyding og bruk

person som ein annan handlar på vegner av;
Artikkelside

mandatfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fordeling av mandat (3) mellom dei politiske partia på Stortinget
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Tyding og bruk

person som har fullmakt til å gjere noko for ein annan
Artikkelside

utjamningsmandat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mandat (3) til vald forsamling som eit parti får for å jamne ut mishøve mellom røystetal i landet og mandattal per valkrins
Døme
  • Stortinget har 19 utjamningsmandat
Artikkelside