Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

lystre 1

verb

Opphav

av lavtysk lusteren; beslektet med lyd (1 og lyde (1

Betydning og bruk

rette seg etter;
være lydig mot;
Eksempel
  • lystre blindt;
  • de lystret ordre;
  • barna måtte lystre foreldrene sine;
  • de lystrer hans minste vink
Artikkelside

lystre 2

verb

Opphav

av lyster

Betydning og bruk

fange fisk med lyster
Eksempel
  • lystre etter fisk
Artikkelside

lyster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’

Betydning og bruk

gaffelformet redskap med tinder med mothaker, brukt til å spidde og fange fisk med
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

lystre 1

lystra

verb

Opphav

av lågtysk lusteren; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

rette seg etter;
vere lydig mot;
Døme
  • lystre blindt;
  • han lystrar mor si;
  • dei lystra ordre
Artikkelside

lystre 2

lystra

verb

Opphav

av lyster

Tyding og bruk

fange fisk med lyster
Døme
  • lystre etter fisk
Artikkelside

lyster

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’

Tyding og bruk

gaffelforma reiskap med tindar med mothakar, brukt til å stikke og fange fisk med
Artikkelside

vink

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vinke

Tyding og bruk

  1. einskild vinkande rørsle
  2. ordre i form av eit teikn
    Døme
    • hunden lystra det minste vink
  3. indirekte oppmoding;
    tips, hint;
    rettleiing
    Døme
    • dei fekk eit vink om at noko var i vente;
    • gje gode råd og vink
Artikkelside