Avansert søk

227 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 227 oppslagsord

leiar

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘avisartikkel’ frå engelsk leader; av leie (3

Tyding og bruk

  1. person som leier noko;
    Døme
    • leiaren av ei verksemd
  2. avisartikkel som står på fast plass, og som gjev uttrykk for det redaksjonelle synet i ei sak
  3. stoff eller lekam som leier varme eller elektrisitet
    Døme
    • kopar er ein god leiar
  4. kanal eller liknande som leier noko

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • parlamentarisk leiar
    person som leier ei partigruppe i nasjonalforsamlinga

leie 3

leia

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Tyding og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i handa eller i eit band
    Døme
    • leie eit barn;
    • dei leier kvarandre
  2. føre i ei viss lei
    Døme
    • leie kloakken ut i sjøen;
    • ho leidde samtala inn på eit nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • eit leiande spørsmål
  3. stå i spissen for;
    vere leiar for
    Døme
    • leie eit firma
    • brukt som adjektiv:
      • ha ei leiande stilling
  4. føre vidare elektrisitet eller varme
    Døme
    • vatn leier elektrisitet
  5. vere først i ei tevling
    Døme
    • nordmannen leidde med fem sekund

Faste uttrykk

  • leie an
    gå først
    • leie an i utviklinga
  • leie ut
    dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel;
    utleie

toppleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste eller særs høgt plassert leiar (1) i ei verksemd
Døme
  • ein av toppleiarane i næringslivet

stortingspresident

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste leiar i Stortinget som styrer ordskiftet i plenum;

stormeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. høgaste leiar av ein geistleg riddarorden, frimurarorden eller liknande
  2. leiande person på sitt felt
    Døme
    • stormeister i sjakk

HR-sjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

HR-direktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utpeike

utpeika

verb

Tyding og bruk

trekkje fram, peike ut;
utnemne (2, gje verv eller stilling
Døme
  • ho vart utpeika som ny leiar for museet;
  • utpeike vinnaren av konkurransen

Faste uttrykk

  • utpeike seg
    gjere seg gjeldande;
    markere seg
    • utpeike seg i høve til resten;
    • laget utpeika seg som ein favoritt

ulærd

adjektiv

Opphav

jamfør lærd

Tyding og bruk

som manglar boklege eller faglege kunnskapar;
Døme
  • ein ulærd leiar;
  • vere ulærd i fysikk
  • brukt som substantiv:
    • fengje både dei lærde og dei ulærde

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd