Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

triks

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammelfransk triquer ‘bedra’

Betydning og bruk

lurt påfunn;
list, knep
Eksempel
  • kjenne trikset;
  • lære bort et triks

terpe

verb

Opphav

beslektet med tære

Betydning og bruk

streve med å lese eller lære (bort) noe
Eksempel
  • sitte og terpe på tysken;
  • terpe årstallene inn i elevene

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdrager’

Betydning og bruk

  1. person som er utdannet til å arbeide med undervisning eller oppdragelse;
    utdannet lærer
    Eksempel
    • ansette flere pedagoger i skolen og barnehagene
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheter og lignende;
    oppdrager
    Eksempel
    • han var ingen stor pedagog
  3. person som er flink til å forklare noe så det blir lett å forstå

være borte

Betydning og bruk

Eksempel
  • han var borte et øyeblikk

for alltid

Betydning og bruk

i all framtid;
Se: alltid
Eksempel
  • være borte for alltid

mangle 1

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Betydning og bruk

  1. ikke ha, være uten, savne, trenge
    Eksempel
    • mangle mat;
    • mangle erfaring;
    • mangle retningssans;
    • hun manglet to poeng på å komme inn;
    • vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
    • brukt som adjektiv:
      • det skyldes manglende vilje
  2. være borte, ikke finnes, skorte
    Eksempel
    • det mangler tre personer;
    • det mangler en skrue i motoren;
    • det manglet ikke på advarsler
  3. være i veien med;
    Eksempel
    • det mangler henne ingenting

Faste uttrykk

  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

borte

adverb

Opphav

norrønt burtu, brottu; jamfør bort

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger mer eller mindre langt fra et utgangspunkt;
    til forskjell fra oppe og nede
    Eksempel
    • arbeide borte på jordet;
    • katten sitter borte ved ovnen;
    • borte bra, men hjemme best
  2. ikke til stede;
    forsvunnet, fraværende
    Eksempel
    • være borte fra arbeid;
    • saksa er blitt borte;
    • hun var og ble borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    • forsvinne, utebli
  • bli borte på sjøen
  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • holde seg borte fra
    ikke bruke
    • holde seg borte fra alkohol
  • ikke være borte
    være dyktig
  • være borte
    være bevisstløs (1)
    • han var borte et øyeblikk

alltid

adverb

Opphav

av lavtysk alletit

Betydning og bruk

  1. til alle tider;
    uten unntak
    Eksempel
    • det er alltid noen hjemme der;
    • det har jeg da alltid visst;
    • alltid være tidlig ute;
    • evig og alltid
  2. Eksempel
    • det blir alltid en råd

Faste uttrykk

  • for alltid
    i all framtid
    • være borte for alltid

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lære bort

Tyding og bruk

formidle kunnskap eller ferdigheit til andre;
Sjå: lære
Døme
  • ho lærte bort sjølvforsvar

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

triks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammalfransk triquer ‘snyte’

Tyding og bruk

lurt påfunn;
list, knep
Døme
  • lære bort eit triks;
  • kjenne trikset

terpe

terpa

verb

Opphav

samanheng med tære

Tyding og bruk

streve med å lese eller lære (bort) noko
Døme
  • terpe tysk;
  • terpe med førsteklassingar

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdragar’

Tyding og bruk

  1. person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;
    utdanna lærar
    Døme
    • det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;
    oppsedar
    Døme
    • far deira var ingen pedagog
  3. person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå