Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kustus, kust

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

disiplin (1), skikk, tukt

Eksempel

holde streng kustus;
ha kustus på barna

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt; fra lavtysk

Betydning og bruk

streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
disiplin (1), kustus, age (1, 2)
Eksempel
- holde streng tukt;
- bli holdt under kirkens tukt;
- bøye seg for foreldrenes tukt
tukt (1) med bruk av kroppslig straff
Eksempel
- bli utsatt for tukt;
- på den tiden var det vanlig å praktisere tukt

Faste uttrykk

i tukt og ære
på sømmelig vis
forsøke å leve i tukt og ære
ikke ta tukt
ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
med tukt å melde
ærlig talt;
når sant skal sies
med tukt å melde var det ganske kjedelig

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kustus, kust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

disiplin (1), skikk, tukt

Døme

halde god kustus på ungane;
barn som treng kustus

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
disiplin (1), age (1, 2), kustus, oppseding
Døme
- halde streng tukt;
- følgje militær tukt
tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
Døme
- få tukt i barndomen;
- før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

i tukt og ære
på sømeleg vis
leve i tukt og ære
ikkje ta tukt
ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
med tukt å melde
ærleg tala;
i sanning
med tukt å melde var filmen ganske keisam