Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

kratt

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med krasse , opprinnelig ‘noe smått, avskrapt’

Betydning og bruk

tett samling av busker eller småtrær;
Artikkelside

tornekratt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kratt av busker med torner
Artikkelside

småskog, småskau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skog av små trær;
Eksempel
  • det var vanskelig å finne stien i den tette småskogen
Artikkelside

tisling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å tisle;
lav ubestemmelig lyd
Eksempel
  • høre tisling og tasling fra kjøkkenet;
  • tisling i busk og kratt
Artikkelside

brøyte seg gjennom

Betydning og bruk

trenge seg gjennom;
Eksempel
  • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
Artikkelside

ris 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hrís

Betydning og bruk

  1. kvister og greiner (med løv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Eksempel
    • skremme en med riset
  3. slag av ris
    Eksempel
    • få ris
  4. Eksempel
    • aktørene fikk både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til egen bak
    gjøre noe som skader en selv
  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd
Artikkelside

brøyte

verb

Opphav

norrønt breyta, av braut

Betydning og bruk

  1. rydde vei med snøplog
    Eksempel
    • veien er brøytet

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trenge seg fram
    • han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
  • brøyte seg gjennom
    trenge seg gjennom
    • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
  • brøyte seg vei
    trenge seg fram
    • elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen
Artikkelside

klungerkratt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kratt av tornete busker;
Artikkelside

underskog, underskau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. småskog og kratt som vokser mellom større trær
  2. i overført betydning: stor mengde av noe som blir lite lagt merke til
    Eksempel
    • en underskog av lovende langrennsrekrutter
Artikkelside

nypekjerr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett busk eller kratt av nypetorn;
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kratt

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med krasse , opphavleg ‘noko smått, avskrapt’

Tyding og bruk

tett samling av buskar eller småtre;
Artikkelside

tornekratt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kratt av buskar med tornar
Artikkelside

klunger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klungr; samanheng med klengje (2 og klyngje (2

Tyding og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype
Artikkelside

tisling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tisle;
låg ubestemmeleg lyd
Døme
  • det var tisling i busk og kratt
Artikkelside

ris 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrís

Tyding og bruk

  1. kvister og greiner (med lauv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Døme
    • truge med riset
  3. Døme
    • få ris
  4. Døme
    • få både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til eigen bak
    gjere noko som kjem til å skade ein sjølv
  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda
Artikkelside

snar 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med snare (2

Tyding og bruk

skogholt, snipp av ein skog;
jamfør skogsnar
Døme
  • fuglane kvitra inne i snaret
Artikkelside

småskog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skog av små tre;
Døme
  • tett og ugjennomtrengjeleg småskog
Artikkelside

krasle

krasla

verb

Opphav

samanheng med krase og kratt , opphavleg ‘noko krypande’

Tyding og bruk

lage ein raslande lyd
Døme
  • det kraslar i buskane
Artikkelside

busk

substantiv hankjønn

buske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt buskr

Tyding og bruk

  1. etter måten låg, fleirårig plante med trevorne greiner som greinar seg nær jorda
    Døme
    • tre og buskar;
    • ha buskar med bær i hagen;
    • myra veks att med buskar og kratt
  2. lite tre som liknar ein busk (1)
Artikkelside

buskas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, opphavleg av germansk; same opphav som busk

Tyding og bruk

tett samling av buskar;
Døme
  • enga gror til av buskas og ugras
Artikkelside