Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

klø

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt klæja

Betydning og bruk

  1. skrape eller skubbe huden
    Eksempel
    • klø noen på ryggen;
    • klø hunden bak øret;
    • klø seg til blods
  2. gi kløe
    Eksempel
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • ullstrømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trang til
    • klø etter å komme seg av gårde
  • klø i fingrene etter
    være oppsatt på noe
    • klø i fingrene etter å spille sjakk
  • klø seg i hodet
    tenke, fundere hardt
    • klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside

klo

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kló

Betydning og bruk

  1. kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
    Eksempel
    • ha lange klør;
    • katten kvesser klørne sine;
    • hauken satte klørne i byttet
  2. sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
    Eksempel
    • en hummer med svære klør
  3. redskap som ligner en klo (1)
    Eksempel
    • kloa på ankeret
  4. i overført betydning: ubehagelig følelse
    Eksempel
    • kjenne en klo i magen;
    • få en kald klo i brystet
  5. Eksempel
    • ha flere klør i seilet

Faste uttrykk

  • falle/komme i klørne på
    komme i noens makt
    • falle i klørne på fienden;
    • unngå å komme i klørne på svindlere
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i den siste sjokoladebiten;
    • politiet fikk kloa i skurkene
  • klippe klørne på
    gjøre uskadelig
    • argumentet klippet klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • med nebb og klør
    med alle midler en har til rådighet
    • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
  • vise klør
    vise at en er klar til å bite fra seg
    • iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside

nebb

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt nef ‘nese, nebb’

Betydning og bruk

  1. tilspisset, hornkledd del av kjevepartiet hos fugler og enkelte andre dyr
    Eksempel
    • stæren hadde en mark i nebbet
  2. brukt spøkefullt om munn eller nese
  3. ting som har form som et nebb;
    jamfør sausenebb

Faste uttrykk

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
  • enhver fugl synger med sitt nebb
    • alle synger på sin måte, så godt de kan
    • alle gjør ting på sin måte
  • henge med nebbet
    være motløs
  • med nebb og klør
    med alle midler en har til rådighet
    • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
  • opp med nebbet!
    friskt mot!
Artikkelside

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten
Artikkelside

tømmersaks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

griperedskap med klør til å løfte og dra tømmerstokker med
Artikkelside

vise klør

Betydning og bruk

vise at en er klar til å bite fra seg;
Se: klo
Eksempel
  • iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside

med nebb og klør

Betydning og bruk

med alle midler en har til rådighet;
Se: klo, nebb
Eksempel
  • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
Artikkelside

klodyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr med klør;
Artikkelside

pote

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av keltisk opphav

Betydning og bruk

lodden dyrelabb med klør
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

  1. gni, skrubbe;
    Døme
    • klø nokon på ryggen;
    • klø hunden bak øyret;
    • klø seg til blods
  2. gje kløe
    Døme
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • strømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trong til;
    kleie etter
    • klø etter å leike
  • klø i fingrane etter
    vere oppsett på noko
    • klø i fingrane etter å byrje
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
Artikkelside

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    kome i nokons makt
    • falle i klørne på fienden;
    • dei kom i klørne på politiet
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

nebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt nef ‘nase, nebb’

Tyding og bruk

  1. spiss, hornkledd del av kjevepartiet hos fuglar og somme andre dyr
    Døme
    • staren hadde ein makk i nebbet
  2. brukt skjemtande om munn eller nase (1
  3. ting som har form som eit nebb (1);
    jamfør sausenebb

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
  • henge med nebbet
    vere motlaus
  • kvar fugl syng med sitt nebb
    • alle syng på sin måte, så godt dei kan
    • alle gjer ting på sin måte
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • opp med nebbet!
    friskt mot!
Artikkelside

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside

klore 2

klora

verb

Opphav

norrønt klóra; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Døme
    • klore på kinnet;
    • klore ut auga på nokon;
    • klore nokon på ryggen
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrar
    Døme
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller teikne slurvete
    Døme
    • klore i hop eit brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg ein billett til konserten
Artikkelside

tømmersaks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gripereiskap med klør til å lyfte og dra tømmerstokkar med
Artikkelside

vise klør

Tyding og bruk

vise at ein er klar til å bite frå seg;
Sjå: klo
Døme
  • stundom må ein vise klør
Artikkelside

med nebb og klør

Tyding og bruk

med alle middel ein har;
Sjå: klo, nebb
Døme
  • kjempe med nebb og klør i forsvar
Artikkelside

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste
Artikkelside
Side 1 av 2