Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kjegle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kegel

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og en sideflate som ender i en spiss
  2. gjenstand med form som minner om en kjegle (1);
    flaskelignende gjenstand brukt i kjeglespill

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kjegle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kegel

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og ei sideflate som endar i ein spiss
  2. gjenstand med form som minner om ei kjegle (1, 1);
    flaskeliknande gjenstand brukt i kjeglespel

kjegle 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med shetlandsk kegl ‘tjukk line’

Tyding og bruk

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå eller gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • vakle bortover gata
    • brukt som adjektiv:
      • gå på vaklande føter
  2. ha vanskeleg for å ta ei avgjerd;
    vere usikker
    Døme
    • eg vaklar i trua;
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle mellom to alternativ
    • brukt som adjektiv:
      • ein vaklande person
  3. vere ustabil eller lite solid
    Døme
    • regimet har byrja å vakle
    • brukt som adjektiv:
      • få orden på den vaklande økonomien;
      • ein vaklande teori