Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

intim

adjektiv

Opphav

av latin intimus ‘innerst’

Betydning og bruk

  1. nær, fortrolig, personlig
    Eksempel
    • ha et intimt samarbeid;
    • være intime venner
  2. kjønnslig, seksuell, erotisk
    Eksempel
    • innlede nye intime forhold;
    • overraske et par i en intim situasjon
  3. lun, hyggelig
    Eksempel
    • intime selskapslokaler;
    • en intim stemning

nærmest, nærest

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kom nærmest etter deg i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitte nærmest inngangen
  2. mest intim, fortrolig
    Eksempel
    • du står dine foreldre nærmest
  3. så godt som, nesten
    Eksempel
    • han er nærmest fritenker

Faste uttrykk

  • være seg selv nærmest
    enhver tenker først på seg selv

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Betydning og bruk

  1. det å være intim (1)
    Eksempel
    • et forhold preget av intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Eksempel
    • være offer for uønsket intimitet;
    • avsløre intimiteter fra ens privatliv
  3. intim (3) atmosfære
    Eksempel
    • stedet har en intimitet som betyr mye for dem

nøye 1

adjektiv

Opphav

av lavtysk nouwe ‘smal, nøye’

Betydning og bruk

  1. nær, intim
    Eksempel
    • språk og tanke står i nøye forhold til hverandre;
    • det er nøye sammenheng mellom …
    • brukt som adverb:
      • være knyttet nøye sammen
  2. grundig, inngående, omhyggelig
    Eksempel
    • ha nøye kjennskap til noe
    • brukt som adverb:
      • tenke seg nøye om;
      • passe nøye;
      • de tok det ikke så nøye
  3. streng, pirkete
    Eksempel
    • læreren vår er så nøye;
    • være nøye på det

nær 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nær (2

Betydning og bruk

  1. som er like ved;
    som ikke er langt borte
    Eksempel
    • de var nære naboer;
    • nært hold;
    • i nær framtid
  2. Eksempel
    • en nær venn;
    • det er et nært forhold mellom dem;
    • han har nær kjennskap til saken

personlig

adjektiv

Opphav

av person

Betydning og bruk

  1. som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
    Eksempel
    • personlig kritikk;
    • ha god personlig hygiene;
    • jeg har fått en personlig innbydelse;
    • har du en personlig mening om dette?
  2. Eksempel
    • troen er en personlig sak for ham;
    • han stilte meg et svært personlig spørsmål;
    • hun holdt en personlig tale
  3. som bygger på selvopplevelse
    Eksempel
    • jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
    • jeg kjenner henne personlig
  4. som gjøres av en selv
    Eksempel
    • jeg skal personlig ta meg av saken;
    • hun var personlig til stede på møtet
  5. som tenkes å eksistere som personlighet
    Eksempel
    • tro på en personlig gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Faste uttrykk

  • personlig datamaskin
    liten datamaskin beregnet på én bruker;
    pc
  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen

fortrolig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som en betror seg til;
    som en har gjensidig tillit til;
    Eksempel
    • de er fortrolige venner;
    • sitte i fortrolig samtale
    1. brukt som substantiv
      • hun er min fortrolige
  2. kjent med;
    vant til;
    inne i
    Eksempel
    • gjøre seg fortrolig med forholdene;
    • han blir aldri fortrolig med klassisk musikk
  3. som ikke skal gjøres videre kjent, hemmelig (1), konfidensiell
    Eksempel
    • fortrolige dokumenter

Nynorskordboka 8 oppslagsord

intim

adjektiv

Opphav

av latin intimus ‘inst’

Tyding og bruk

  1. nær, fortruleg, personleg
    Døme
    • intim venskap;
    • intimt samarbeid
  2. kjønnsleg, seksuell, erotisk
    Døme
    • innleie nye intime forhold;
    • paret vart overraska i ein intim situasjon
  3. lun, hyggjeleg
    Døme
    • ei intim stemning;
    • puben har ein lun og intim atmosfære

nærmast, nærast

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome nærmast etter nokon i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitje nærmast inngangen
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • du står henne nærmast
  3. så godt som, nesten
    Døme
    • han er nærmast fritenkjar

Faste uttrykk

  • seg sjølv nærmast
    oppteken først av eigen føremon

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskina
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet

nærmaste, næraste

adjektiv

Opphav

superlativ av nær (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei nærmaste dagane;
    • det nærmaste grannelaget
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • dei nærmaste venene
    • brukt som substantiv:
      • berre dei nærmaste kom

nøyen

adjektiv

Opphav

av lågtysk nouwe ‘smal, nøyen’

Tyding og bruk

  1. nær, intim
    Døme
    • eit nøye samsvar
  2. nøyaktig, presis
    Døme
    • ei nøyen attgjeving
  3. grundig, inngåande, omhyggeleg
    Døme
    • ha nøyen kjennskap til noko;
    • ei nøyen utgreiing;
    • ei nøgnare analyse
    • brukt som adverb:
      • sjå nøgnare på noko
  4. pirkete, streng
    Døme
    • vere nøyen med noko;
    • vere nøyen på det

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Tyding og bruk

  1. det å vere intim (1)
    Døme
    • eit barneportrett teikna med stor intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Døme
    • ho vil ikkje vite av intimitetane hans;
    • avsløre intimitetar frå privatlivet
  3. intim (3) atmosfære
    Døme
    • den tradisjonsrike bygningen har intimitet