Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
257 treff

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

insekt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjære inn’, opprinnelig ‘dyr med innskjæringer’

Betydning og bruk

leddyr av klassen Insecta med tredelt kropp, tre par føtter og vanligvis to par vinger
Artikkelside

åndehull, åndehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. åpning til å puste igjennom;
    Eksempel
    • selens åndehull i isen
  2. åpning til traké (1) hos insekter og edderkoppdyr
Artikkelside

virvelløse dyr

Betydning og bruk

dyr uten ryggrad eller ryggstreng, for eksempel insekter, krepsdyr, snegler og skjell;
til forskjell fra virveldyr;
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

virvelløs, virvellaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten virvler

Faste uttrykk

  • virvelløse dyr
    dyr uten ryggrad eller ryggstreng, for eksempel insekter, krepsdyr, snegler og skjell;
    invertebrater;
    til forskjell fra virveldyr
Artikkelside

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

surr 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. svak dur;
    summende lyd
    Eksempel
    • et surr av insekter;
    • høre surr av stemmer
  2. Eksempel
    • surr i regnskapet;
    • det er bare surr og rot med den karen

Faste uttrykk

  • gå i surr
    bli uklart og uoversiktelig;
    jamfør gå surr i
    • det gikk i surr for meg
Artikkelside

lupe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av fransk loupe

Betydning og bruk

samlelinse som gir forstørrede bilder av små ting;
Eksempel
  • granske insekter med lupe

Faste uttrykk

  • med lupe
    svært nøye
    • de gransket budsjettet med lupe for å finne noe som kunne kuttes;
    • sensoren lette med lupe for å finne feil i besvarelsen
  • under lupen
    under kritisk gransking
    • hele sektoren vil bli satt under lupen;
    • motivene hans ble lagt under lupen
Artikkelside

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

  1. ha liv;
    være til;
    jamfør levende (1)
    Eksempel
    • leve lenge;
    • visse insekter lever bare én sommer;
    • hun levde for hundre år siden
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Eksempel
    • ikke ha noe å leve av;
    • jeg må leve på diett;
    • de lever på trygd;
    • de levde for under 100 kroner dagen
  3. være i en viss tilstand eller på et visst sted;
    ha det på en viss måte;
    Eksempel
    • jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
    • leve lykkelig;
    • de lever i utlandet nå;
    • vi har levd i overflod
  4. stelle seg;
    oppføre seg
    Eksempel
    • de lever farlig;
    • arbeidstakerne må leve opp til visse krav
  5. være aktuell;
    bli stående;
    Eksempel
    • Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
    • minnet om ham vil leve videre
  6. brukt i hilsener
    Eksempel
    • lev vel!
  7. brukt i ønske eller utrop
    Eksempel
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får se
    den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
    det vil framtiden vise
  • leve av/på luft og kjærlighet
    leve uten materielle goder
    • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet;
    • studentene levde av luft og kjærlighet
  • leve for noe/noen
    ofre seg for noe eller noen
    • hun lever for jobben;
    • sykepleierne levde for pasientene
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • leve med
    finne seg i;
    tåle
    • du må bare leve med at jeg er rotete
  • leve med i
    engasjere seg i
  • leve opp
    nå voksen alder
  • leve på noen
    la noen andre forsørge seg
    • han har levd på moren de siste årene
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • leve sammen
    bo sammen (og ha seksuelt samliv)
    • de har levd sammen i mange år
  • leve ut
    få utløp for, for eksempel et behov;
    realisere
    • leve ut aggresjonen sin;
    • leve ut kjønnsidentiteten sin
  • lære så lenge en lever
    stadig lære noe nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

høne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǿna

Betydning og bruk

  1. hunndyr av arten tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugler
    Eksempel
    • holde høner;
    • kaklende høner;
    • fem høner og en hane
  2. hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
  3. i navn på insekter

Faste uttrykk

  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • hva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside

varslar

substantiv hankjønn

Opphav

av varsle

Tyding og bruk

  1. sporvefugl i varslarfamilien som lever av insekt, fuglar og små pattedyr;
    Lanius excubitor
  2. person som melder frå om ulovlege eller kritikkverdige tilhøve
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

leddyr, ledd-dyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: dyrerekkja Arthropoda som femner om insekt, kongrodyr, krepsdyr og tusenbein
Artikkelside

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside

virvellaus

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan virvlar

Faste uttrykk

  • virvellause dyr
    dyr utan ryggrad eller ryggstreng, til dømes insekt, krepsdyr, sniglar og skjel;
    invertebratar;
    til skilnad frå virveldyr
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

sommarfugl, sumarfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

insekt med fire venger, av ordenen Lepidoptera;
Døme
  • fargerike sommarfuglar

Faste uttrykk

  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
Artikkelside

maur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maurr

Tyding og bruk

  1. insekt i familien Formicidae, til dømes flygemaur, stokkmaur
  2. arbeidsamt eller fryktlaust menneske
    Døme
    • vere ein maur til å arbeide;
    • ein modig maur

Faste uttrykk

  • flittig som ein maur
    svært flittig og arbeidsam
Artikkelside

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside
Side 1 av 14