Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)
Artikkelside

imperfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en uavsluttet handling;
Eksempel
  • imperfektive verb
Artikkelside

perfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en handling som er eller vil bli fullført;
Artikkelside

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i perfektiv (1, 1)
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i imperfektiv (1, 1)
Artikkelside

imperfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei ufullført handling;
Døme
  • imperfektive verb
Artikkelside

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i perfektiv (1, 1)
Artikkelside

perfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei handling som er eller vil bli fullført;
Artikkelside