Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hamne, havne 2

verb

Opphav

av hamn

Betydning og bruk

  1. ha på beite, la beite

hamn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

havn 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bruke jordet som hamn for hestene

Nynorskordboka 38 oppslagsord

hamne 1

hamna

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i land’; av hamn (1

Tyding og bruk

stogge, slå seg til ro, kome (til eller på)
Døme
  • hamne i Bergen;
  • hamne på sjukehus;
  • hamne på hovudet

hamne 2

hamna

verb

Opphav

av hamn (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kyrne hamnar i utmarka
  2. ha (dyr) på beite, la beite
    Døme
    • dei hamnar buskapen i kvea

hamn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn

Tyding og bruk

  1. stad der fartøy kan losse og laste eller søkje livd for vind og sjøgang
    Døme
    • byen hadde ei ypparleg hamn;
    • båten måtte søkje hamn;
    • kunstig hamn
  2. i overført tyding: trygg tilhaldsstad;

Faste uttrykk

  • i hamn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • dei kom vel i hamn med prosjektet;
    • avtalen er no i hamn;
    • få i hamn ein ny plan

hamn 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Tyding og bruk

Døme
  • ein del av jordet vart frådelt til hamn

på villspor

Tyding og bruk

Sjå: villspor
  1. Døme
    • stien leidde oss på villspor
  2. med feil oppfatning, haldning, synspunkt eller liknande;
    Døme
    • partiet er heilt på villspor i dette spørsmålet;
    • politiet har hamna på villspor i etterforskinga

på ville vegar

Tyding og bruk

Sjå: vill
  1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
    Døme
    • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
    • treffe på ein grevling på ville vegar
  2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
    Døme
    • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
    • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

villspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

veg eller spor som leier ein i feil retning

Faste uttrykk

  • på villspor
    • på feil stad;
      på avvegar, på ville vegar (1)
      • stien leidde oss på villspor
    • med feil oppfatning, haldning, synspunkt eller liknande;
      på ville vegar (2)
      • partiet er heilt på villspor i dette spørsmålet;
      • politiet har hamna på villspor i etterforskinga

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    • på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    • på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
    noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
    Døme
    • utfyllingane skal utvide hamna
  2. det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
    Døme
    • utfylling av blankettar
  3. det å gjere noko meir fullstendig;
  4. i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
    Døme
    • verbet krev ei utfylling

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk