Nynorskordboka
hamn 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hamn | hamna | hamner | hamnene |
Opphav
norrønt hǫfn; samanheng med hevjeTyding og bruk
- stad der fartøy kan losse og laste eller søkje livd for vind og sjøgang
Døme
- byen hadde ei ypparleg hamn;
- båten måtte søkje hamn;
- kunstig hamn
- som etterledd i ord som
- båthamn
- naudhamn
- utskipingshamn
- i overført tyding: trygg tilhaldsstad;
Faste uttrykk
- i hamnpå plass, i orden;
avsluttet eller gjennomført- dei kom vel i hamn med prosjektet;
- avtalen er no i hamn;
- få i hamn ein ny plan