Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hø 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǿð, av hór ‘høy’; beslektet med nynorsk hæd ‘høyde’, ‘fjellvidde’

Betydning og bruk

høyt, ruvende og kuppelformet fjell

hø 2

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke forakt

Eksempel

hø, er det mening i slikt?

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hø 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿð, av hór ‘høg’; samanheng med hæd

Tyding og bruk

rundvoren fjelltopp

hø 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknande