Artikkelside

Nynorskordboka

hø 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei hø	høa	høer	høene

Opphav

norrønt hǿð, av hór ‘høg’; samanheng med hæd

Tyding og bruk

rundvoren fjelltopp