Avansert søk

1154 treff

Bokmålsordboka 569 oppslagsord

gruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av italiensk ‘forening’

Betydning og bruk

  1. samling av personer, ting eller fenomener som har noe til felles, og som dermed utgjør en samlet del av en større helhet;
    enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
    Eksempel
    • klassen ble delt inn i grupper;
    • diskutere i grupper;
    • en politisk gruppe jobber nå med saken
  2. liten samling av musikere som spiller sammen;

tankesmie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe eller organisasjon som gir innspill eller anbefalinger om politiske eller samfunnsmessige spørsmål;
Eksempel
  • tankesmia leverte nylig et notat om skatt;
  • den liberale tankesmia arrangerer et frokostmøte om likestilling

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;
ikke en
Eksempel
  • de kom ingen vei;
  • intet unntak er tillatt;
  • ingen biler var å se;
  • det har jeg ingen mening om
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort dette før

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • intet mindre enn
    brukt for å framheve noe
    • dette er intet mindre enn imponerende
  • på ingen måte
    slett ikke

stammespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk brukt i en stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for en gruppe;

spørreundersøkelse

substantiv hankjønn

spørreundersøking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(større) undersøkelse der en gruppe mennesker blir spurt om et eller flere emner, ofte knyttet til meninger eller levemåte;
Eksempel
  • en elektronisk spørreundersøkelse;
  • en av ti svarer i spørreundersøkelsen at de har opplevd farlige situasjoner i trafikken

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Betydning og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike stammer (1 eller folkegrupper
    Eksempel
    • stammefeidene gjorde hele området ustabilt
  2. uenighet mellom ulike grupper eller ulike deler i en gruppe
    Eksempel
    • arbeidsplassen var preget av gamle stammefeider

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

stamkafé, stamkafe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kafé en bestemt person eller gruppe jevnlig går på;
kafé der en er stamgjest

talerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. massemedium eller gruppe som bringer videre meningene til en bestemt person, gruppe eller institusjon;
    Eksempel
    • avisen fungerer som partiets talerør;
    • organisasjonen er et talerør for de unge
  2. rør (1, 1) til å snakke gjennom
    Eksempel
    • sende beskjeder via et talerør

taleorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. organ (1) i kroppen som en bruker når en snakker
    Eksempel
    • få slitasje på taleorganene
  2. massemedium eller gruppering som sprer meningene til en bestemt person, institusjon eller gruppe;
    Eksempel
    • organisasjonen er taleorgan for sine medlemmer

Nynorskordboka 585 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

tankesmie

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk tankesmedja

Tyding og bruk

gruppe eller organisasjon som gjev innspel eller tilrådingar om politiske eller samfunnsmessige spørsmål;
Døme
  • tankesmia publiserte nyleg ein rapport om likestilling i arbeidslivet;
  • den liberale tankesmia arrangerte eit frukostmøte om skatt

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;
ikkje ein
Døme
  • han kom ingen veg;
  • det er inga sak;
  • ingen av dei kom;
  • inkje problem er for stort;
  • ho hadde ingen stader å vere
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort det før;
    • som om inkje var hendt

Faste uttrykk

  • gjere om inkje
    oppheve;
    nullstille
    • vedtaket vart gjort om inkje
  • gjere til inkjes
    øydeleggje, oppheve
  • ikkje for inkje
    med god grunn;
    ikkje for ingenting
    • det var ikkje for inkje han kvidde seg
  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • om inkje
    over styr
    • det gjekk om inkje
  • på ingen måte
    slett ikkje

stammespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. språk brukt av ei stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for ei gruppe;
    Døme
    • avdelinga hadde sitt eige stammespråk

stamkneipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kneipe ein bestemt person eller gruppe jamnleg går på;
kneipe der ein er stamgjest
Døme
  • etter korøvinga gjekk dei på stamkneipa si

spørjeundersøking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(større) undersøking der ei gruppe menneske blir spurde om eit eller fleire emne, ofte knytt til meining eller levemåte;
Døme
  • ei spørjeundersøking om levevilkåra til folk;
  • i spørjeundersøkinga vart to tusen personar spurd om treningsvanane sine

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike folkegrupper eller stammer (1
    Døme
    • ein blodig stammefeide mellom dei to folkegruppene
  2. usemje mellom ulike grupper eller ulike deler av ei gruppe
    Døme
    • vi må få slutt på stammefeidane i partiet

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stamkafé, stamkafe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kafé ein bestemt person eller gruppe jamnleg går på;
kafé der ein er stamgjest

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset