Avansert søk

1144 treff

Bokmålsordboka 564 oppslagsord

gruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av italiensk ‘forening’

Betydning og bruk

  1. samling av personer, ting eller fenomener som har noe til felles, og som dermed utgjør en samlet del av en større helhet;
    enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
    Eksempel
    • klassen ble delt inn i grupper;
    • diskutere i grupper;
    • en politisk gruppe jobber nå med saken
  2. liten samling av musikere som spiller sammen;

alumnus, alumn

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin alumnus ‘fostersønn’, av alere ‘oppforstre, nære’

Betydning og bruk

  1. tidligere student ved et lærested
    Eksempel
    • hun er alumnus fra Norges handelshøyskole;
    • flere av alumnene har fått jobb i utlandet
  2. tidligere medlem av en gruppe, et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • hun er alumnus fra 4H

i samlet tropp

Betydning og bruk

sammen, som én gruppe;
Se: tropp
Eksempel
  • de kom i samlet tropp

humant papillomavirus

Betydning og bruk

gruppe av virus som kan forårsake livmorhalskreft foruten ulike typer vorter;

få fornyet tillit

Betydning og bruk

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Eksempel
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

inn i folden

Betydning og bruk

inn i en gruppe eller et interessefellesskap;
Se: fold
Eksempel
  • bli presset inn i folden;
  • falle inn i den borgerlige folden;
  • bli ønsket velkommen inn i folden

og annet

Betydning og bruk

(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
forkortet o.a.;
Se: annen
Eksempel
  • han lovet berømmelse, penger og annet;
  • ved hjelp av genteknologi og annet;
  • advokater, journalister og andre

Tordenskjolds soldater

Betydning og bruk

mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv;
Se: soldat

part i saken

Betydning og bruk

person eller gruppe som har personlige interesser i en sak;
Se: part

hoppe av

Betydning og bruk

Se: hoppe
  1. gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
  2. bli igjen i et annet land og søke politisk asyl

Nynorskordboka 580 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    • heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    • rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir halden fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt

alumnus, alumn

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin alumnus ‘forstersønn’, av alere ‘fostre, nære’

Tyding og bruk

  1. tidlegare student ved ein lærestad
    Døme
    • ho er alumnus frå Universitetet i Bergen;
    • konferansen samla over 200 alumnusar
  2. tidlegare medlem av ei gruppe, eit lag eller ein organisasjon
    Døme
    • ho er alumnus frå 4H

skrifttype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av skriftteikn som har same stilen og som utgjer ei skrift (1, 2);
  2. skoren eller støypt trykktype

årstrinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe av elevar på same alderstrinn;

sorggruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe der menneske prøver å kome over sorg ved samtale

sosiometri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

systematisk kartlegging av sosiale relasjonar i ei gruppe

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams meiningar, føremål, tru osv.;
  2. i bunden form eintal: dei finare krinsane i selskapslivet
    Døme
    • høyre til sosieteten

sosialgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe i eit samfunn, avgrensa etter visse kriterium som til dømes alder, yrke, sosial eller økonomisk bakgrunn;