Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

flyt

substantiv hankjønn

Opphav

av flyte

Betydning og bruk

det at noe flyter jevnt;
sammenheng, orden
Eksempel
  • flyt i trafikken;
  • flyt i framstillingen

Faste uttrykk

  • fri flyt
    det at store mengder av noe er i ukontrollert sirkulasjon
    • fri flyt av kapital og tjenester

flyte

verb

Opphav

norrønt fljóta

Betydning og bruk

  1. bæres av en væske, ikke synke
    Eksempel
    • tre flyter;
    • liket fløt opp
  2. Eksempel
    • flyte over;
    • flyte med blod
  3. gli lett;
    ha flyt
    Eksempel
    • trafikken flyter
  4. bre seg utover, ligge strødd
    Eksempel
    • flyte utover;
    • rommet fløt med aviser
  5. være ustabil, forandre seg
    Eksempel
    • alt flyter

Faste uttrykk

  • flyte med melk og honning
    om land: være rikt og preget av overflod (etter 2. Mos 3,17)
  • flyte på
    berge seg ved hjelp av
    • han flyter på sjarmen
  • flyte sammen
    gli over i hverandre;
    gå i ett
    • dagene flyter sammen

skalke lukene

Betydning og bruk

Se: skalke
  1. stenge lastelukene på et fartøy for å hindre at det kommer inn vann
    Eksempel
    • mannskapet skalket lukene over lasten
  2. tette dører, vinduer eller andre åpninger
    Eksempel
    • på grunn av røyken måtte de holde seg inne og skalke alle luker
  3. bremse flyt av kapital, informasjon eller lignende
    Eksempel
    • i nedgangstider skalkes lukene

fri flyt

Betydning og bruk

det at store mengder av noe er i ukontrollert sirkulasjon;
Se: flyt
Eksempel
  • fri flyt av kapital og tjenester

skalke

verb

Opphav

av lavtysk eller nederlandsk schalken

Betydning og bruk

stenge, tette

Faste uttrykk

  • skalke lukene
    • stenge lastelukene på et fartøy for å hindre at det kommer inn vann
      • mannskapet skalket lukene over lasten
    • tette dører, vinduer eller andre åpninger
      • på grunn av røyken måtte de holde seg inne og skalke alle luker
    • bremse flyt av kapital, informasjon eller lignende
      • i nedgangstider skalkes lukene

flytende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte

Betydning og bruk

  1. som flyter
    Eksempel
    • holde seg flytende;
    • flytende plattformer
  2. som er i væskeform
    Eksempel
    • flytende naturgass
  3. Eksempel
    • flytende overganger
  4. som har flyt;
    Eksempel
    • snakke et flytende fransk
    • brukt som adverb
      • snakke russisk flytende

Faste uttrykk

  • flytende føde
    næring i væskeform
  • flytende hotell
    stort turistskip
  • flytende kapital
    kapital som er fritt disponibel
  • flytende kurs
    kurs som bestemmes av tilbud og etterspørsel
  • flytende rente
    rente som kan endres i løpet av avtaleperioden
  • i flytende form
    i væskeform

trafikkflyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rotavledning, rotavleiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: substantiv som er dannet av roten til et verb;
jamfør rot (1, 7)
Eksempel
  • ‘flyt’ av ‘flyte’ er en rotavledning

doktrine

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dosere (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en militær doktrine;
  • doktrinen om fri flyt av kapital

Nynorskordboka 37 oppslagsord

flyt

substantiv hankjønn

Opphav

av flyte (1

Tyding og bruk

jamn overgang;
Døme
  • få flyt i trafikken;
  • flyt i framstillinga

Faste uttrykk

  • fri flyt
    det at store mengder av noko er i ukontrollert sirkulasjon
    • fri flyt av kapital og tenester

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman

flyte 2

flyta

verb

Opphav

norrønt flýta; av fljot

Tyding og bruk

  1. skunde på, lette (arbeidet);

Faste uttrykk

  • flyte på
    drive på, vere flittig

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd luft;
    jamfør tjukk (6)

skalke

skalka

verb

Opphav

av lågtysk eller nederlandsk schalken

Tyding og bruk

stengje, tette

Faste uttrykk

  • skalke lukene
    • stengje lastelukene på eit fartøy for å hindre at det kjem inn vatn
      • mannskapet skalka lukene og surra alt som var laust
    • tette dører, vindauge eller andre opningar
      • dei heldt seg inne og skalka lukene i uvêret
    • bremse flyt av kapital, informasjon eller liknande
      • selskapet måtte skalke lukene og førebu seg på tøffe tider

ovanpå, ovapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på;
    på overflata av
    Døme
    • olje flyt ovanpå vatn
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Døme
    • dei budde ovanpå;
    • han går ovanpå

Faste uttrykk

  • flyte ovanpå
    klare seg fint
    • ho flyt alltid ovanpå
  • kjenne seg ovanpå
    vere trygg eller sjølvsikker
  • kome seg ovanpå
    kome seg over dei verste vanskane
  • vere ovanpå
    meistre situasjonen;
    vere bråkjekk
    • eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart

fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’

Tyding og bruk

feittrik del av mjølk
Døme
  • fløyten flyt opp

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform

trafikkflyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørrfluge, turrfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fluge (2) som flyt oppå vatnet;
til skilnad frå våtfluge