Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
36 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
blyg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
mannsnavn
Bljúgr
Betydning og bruk
svært
tilbakeholden
og
sjenert
Eksempel
en
blyg
ung mann
Artikkelside
være lite for seg
Betydning og bruk
være tiltaksløs eller blyg
;
Se:
liten
Artikkelside
unnselig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
unnse
Betydning og bruk
som en nesten ikke legger merke til
;
som gjør lite av seg
Eksempel
planter med små og unnselige blomster
;
de har en liten og nesten litt unnselig bil
om person: sjenert, blyg, tilbakeholden
Eksempel
hun var en alt annet enn unnselig dame
brukt som
adverb
:
smile unnselig
Artikkelside
sjenert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sjenere
Betydning og bruk
unnselig
,
blyg
Eksempel
en
sjenert
ung pike
;
være fryktelig
sjenert
Artikkelside
blyghet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
blyg
Artikkelside
forlegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
opprinnelig ‘som har tatt skade av å ligge’
Betydning og bruk
blyg
,
sjenert
,
brydd
Eksempel
bli
forlegen
;
ikke gjør meg
forlegen
;
hun var ikke det minste
forlegen
brukt som adverb
se forlegent ned i bakken
Artikkelside
jomfrunalsk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
(overdrevent) blyg, snerpete
Artikkelside
blyges
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blýgjast
Betydning og bruk
være eller bli
blyg
;
sjenere seg
Eksempel
blyges
for andre
;
blyges ved å be om hjelp
Artikkelside
bluferdig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
blufærˊdi
Opphav
fra
dansk
, av
blu
‘unnselig, blyg’ og
-færdig
;
jamfør
-ferdig
Betydning og bruk
tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet
;
sjenert
,
blyg
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
fly
10
X
,
flyge
2
II
flyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljúga
Tyding og bruk
om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
Døme
fuglen flyg
reise med fly
;
føre eit fly
;
frakte med fly
Døme
fly til Spania
;
fly troppar til fronten
segle eller fare (gjennom lufta)
Døme
hatten flaug av garde
renne brått
eller
fort
;
fyke
(2)
Døme
han flaug til og greip ungen
;
fly på ein
;
fly om halsen på ein
;
fly opp i sinne
;
det flaug ein tanke i han
;
døra flaug opp
;
prisane flyg i veret
;
tida flyg
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
,
farte
,
flakse
(3)
Døme
han flyg fort
;
fly ei mil
;
fly ærend
;
kva er det du flyg og leitar etter?
fly ute om kveldane
;
fly med jenter
;
fly med slarv
vere brunstig
;
pare seg
Døme
geita har floge
Faste uttrykk
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside
flyge
1
I
,
flye
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flygi
;
samanheng
med
fly
(
3
III)
og
fly
(
10
X)
Tyding og bruk
flygande insekt
Artikkelside
blyg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
mannsnamn
Bljúgr
Tyding og bruk
svært
tilbakehalden
og
sjenert
Døme
ein blyg liten gut
Artikkelside
semper
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sipe
(
2
II)
Tyding og bruk
dårleg
,
ring
(
3
III)
Døme
maten var semper
;
ein semper person
altfor finsleg
;
tilgjort fin og blyg
Artikkelside
fengen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fengje
(
3
III)
og med innverknad frå sterkt
perfektum partisipp
av
få
(
2
II)
(no unormert)
Tyding og bruk
lettenneleg
lett mottakeleg, disponert, snar til (å få
eller
å bli)
Døme
ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
om fangstreiskap: som fangar godt
Døme
ein fengen ongel
smittsam
Døme
ein fengen sjukdom
blyg
;
skamfull
;
opprådd
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
seksuell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
same opphav som
seksual
Tyding og bruk
som gjeld kjønnslivet
;
kjønnsleg
Døme
vere blyg i seksuelle spørsmål
;
seksuell frigjering
Artikkelside
unnseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
unnsjå
Tyding og bruk
som ein mest ikkje legg merke til
;
som gjer lite av seg
Døme
ei plante med små, unnselege blomstrar
om person: sjenert, blyg, tilbakehalden
Døme
ein unnseleg mann
brukt som
adverb
:
smile unnseleg
Artikkelside
smålåten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-låten
Tyding og bruk
som ikkje stikk seg fram
;
blyg
,
stillfarande
Døme
vere lydig og smålåten
Artikkelside
sjenert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sjenere
Tyding og bruk
blyg
,
brydd
Døme
ein sjenert liten gut
;
vere overlag sjenert
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100