Avansert søk

107 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

filosofisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder filosofi (1)
    Eksempel
    • den filosofiske doktorgrad;
    • et filosofisk problem
  2. Eksempel
    • være i det filosofiske hjørnet;
    • filosofisk ro

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

pante-isˊme

Opphav

nydanning av gresk pan- og theos ‘gud’; jamfør pan-

Betydning og bruk

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at det guddommelige og verden er ett, og det guddommelige er i alt som fins

vitalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk teori som hevder at organisk liv ikke bare har fysikalske og kjemiske årsaker, men også skriver seg fra en ukjent livskraft
  2. tro på livet;
    livsdyrking

prae ceteris

substantiv hankjønn

Uttale

utt pre seˊteris

Opphav

latin av laudabilis prae ceteris ‘rosverdig framfor de andre’

Betydning og bruk

beste karakter ved teologisk og historisk-filosofisk embetseksamen (tidligere også karakter ved examen artium = særdeles tilfredsstillende);
jamfør preseterist

positivisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av positiv (4 (2)

Betydning og bruk

filosofisk retning som bare bygger på kjensgjerninger gitt gjennom erfaring

singularisme

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av latin singularis

Betydning og bruk

filosofisk retning som hevder at verden kan forklares ut fra ett prinsipp;
motsatt pluralisme

voluntarisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin voluntas ‘vilje’

Betydning og bruk

filosofisk syn som tillegger viljen avgjørende betydning

sensualisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sensualis ‘sanselig’

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som hevder at all erkjennelse kan føres tilbake til sanseinntrykk
  2. sanselig nytelse;

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;
motsatt panteisme

eksistensfilosofi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

filosofisk retning som tar utgangspunkt i det enkelte menneskets eksistens (1) og legger vekt på ansvaret og angsten knyttet til menneskelig fri vilje;

Nynorskordboka 50 oppslagsord

filosofisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld filosofi (1)
    Døme
    • filosofisk doktorgrad
  2. Døme
    • filosofisk ro

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

pante-isˊme

Opphav

nylaging av gresk pan- og theos ‘gud’; jamfør pan-

Tyding og bruk

religiøs og filosofisk lære som går ut på at det guddomlege og verda er eitt, og at det guddomlege er i alt som finst

relativisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk syn som byggjer på at det ikkje finst absolutt kunnskap eller absolutte normer som gjeld for alle til alle tider

platonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk retning påverka av den greske filosofen Platons lære

materialisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. filosofisk hovudretning som hevdar at det einaste verkelege er stoffleg, og at det åndelege er avleidd av materien
  2. livshaldning som legg vekt på å nyte materielle gode

Faste uttrykk

  • historisk materialisme
    i marxismen: historiesyn som hevdar at all samfunnsutvikling blir bestemt av materielle (især økonomiske) forhold

intellektualisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå seinlatin intellectualis, av latin intellectus; jamfør intellekt

Tyding og bruk

filosofisk retning som legg vekt på forstand, tanke eller det teoretiske i motsetnad til viljen og kjenslelivet

hegelianisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk system grunnlagt av den tyske filosofen G.W.F. Hegel

nominalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at allmennomgrep berre er førestillingar eller namn utan sjølvstendig eksistens;
motsett realisme

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
    til skilnad frå empirisme
  2. teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

eksistensfilosofi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk retning som tek utgangspunkt i eksistensen til det enkelte mennesket, og som legg vekt på ansvaret og angsten knytt til menneskeleg fri vilje;