Avansert søk

115 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

filosofisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder filosofi (1)
    Eksempel
    • den filosofiske doktorgrad;
    • et filosofisk problem
  2. Eksempel
    • være i det filosofiske hjørnet;
    • filosofisk ro

-sofisk

adjektiv

Betydning og bruk

suffiks i adjektiv som uttrykker tilknytning til en viss faglig eller åndelig retning;
jamfør -sofi;

dristig

adjektiv

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig(e)'; jamfør driste

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dristig bilfører;
    • en dristig plan;
    • en dristig strategi;
    • det er dristig å invitere til utendørs arrangementer i oktober
  2. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Eksempel
    • en dristig fargesammensetning;
    • en dristig filosofisk diskusjon;
    • et dristig fotografi av lettkledde mennesker;
    • et dristig antrekk

stoisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning i antikken som blant annet hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro
  2. det å være karakterfast og ha ro i sinnet;

singularisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, nydanning av singularis

Betydning og bruk

filosofisk retning som hevder at verden kan forklares ut fra ett prinsipp;
motsatt pluralisme

skeptisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som tviler på eller nekter for at det er mulig å komme fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
  2. tvilende, vantro holdning eller innstilling

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det fins en gud som har skapt alt og som aktivt styrer verden utenfra;
til forskjell fra ateisme, deisme og panteisme

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

fra fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden

tenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenke;
    Eksempel
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. Eksempel
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450

tankelek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(fantasifull) lek med tanker;
Eksempel
  • filosofisk tankelek;
  • boka tar leseren med på en surrealistisk tankelek

Nynorskordboka 55 oppslagsord

filosofisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld filosofi (1)
    Døme
    • filosofisk doktorgrad
  2. Døme
    • filosofisk ro

-sofisk

adjektiv

Tyding og bruk

suffiks i adjektiv som uttrykkjer tilknyting til ei viss fagleg eller åndeleg retning;
jamfør -sofi;

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust

stoisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning i antikken som mellom anna hevda at dygda og dermed lykka berre kan nåast gjennom full sjølvtøyming og sinnsro
  2. det å vere karakterfast og ha ro i sinnet;

subjektivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at all kunnskap og vurdering er subjektiv (1)
  2. det å la det personlege skjønet telje sterkt

singularisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, nylaging av singularis

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at verda kan forklarast ut frå eitt einaste prinsipp;
motsett pluralisme

skeptisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som tviler på eller nektar for at det er mogleg å kome fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
  2. tvilande, vantru haldning eller innstilling

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

frå fransk, av gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det finst ein gud som har skapt alt, og som aktivt styrer verda utanfrå;
til skilnad frå ateisme, deisme og panteisme

tenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tenkje;
    Døme
    • vere god til abstrakt tenking;
    • dei er mest opptekne av rasjonell tenking
  2. Døme
    • moderne politisk tenking;
    • ideen kjem frå tidleg historisk tenking

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opphavleg ‘kjærleik til visdom’

Tyding og bruk

  1. vitskap som vil finne samanhengen og grunnprinsippa i tilværet
  2. filosofisk system
    Døme
    • Spinozas filosofi
  3. Døme
    • filosofien bak skulepolitikken