Avansert søk

770 treff

Bokmålsordboka 384 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

trekkpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk

trekkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

trekk-kraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

styrke eller evne til å flytte eller hale noe framover;
Eksempel
  • maskinen har en veldig trekkraft

treffsikkerhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å treffe eller oppnå det en har til hensikt;
Eksempel
  • et våpens treffsikkerhet;
  • tiltaket har uviss treffsikkerhet

stedsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans eller evne til å orientere seg og finne fram til et sted
Eksempel
  • hun har ikke stedsans og går seg alltid vill

tensid

substantiv intetkjønn

Opphav

sammenheng med tensjon

Betydning og bruk

stoff i såpe og lignende med evne til å løse opp skitt i vann

tenksom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som viser eller vitner om ettertanke;
    Eksempel
    • en tenksom mine
    • brukt som adverb:
      • hun tok en bit av brødet og tygde tenksomt videre
  2. som har evne til å tenke grundig igjennom ting;
    Eksempel
    • en tenksom person

tenkeevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å behandle ting i tankene;
mental kapasitet
Eksempel
  • oppøve sin kritiske tenkeevne

tankeklar

adjektiv

Betydning og bruk

som viser evne til å tenke klart;
som bygger på klare tanker
  • en tankeklar redegjørelse

Nynorskordboka 386 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

fore 1, fóre 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fórene hans
  2. Døme
    • fórer etter rev
  3. (økonomisk) evne;
    Døme
    • slikt er ikkje fattigmanns fóre

treffsikkerheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å treffe eller oppnå det ein har til hensikt;
Døme
  • skyttaren har høg treffsikkerheit;
  • testen har 90 prosent treffsikkerheit

trekkpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk

trekkraft, trekk-kraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

styrke eller evne til å flytte eller hale noko framover;
Døme
  • bilen har god trekkraft på alle hjul

stadsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans eller evne til å kjenne seg att eller leite seg fram på ein stad
Døme
  • mor mi har ikkje stadsans og går seg ofte vill

tensid

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tensjon

Tyding og bruk

stoff i såpe og liknande med evne til å løyse opp skit i vatn

tenksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som syner eller vitnar om ettertanke;
    Døme
    • ha ei tenksam mine
    • brukt som adverb:
      • han såg seg tenksamt rundt i rommet
  2. som har evne til å tenkje grundig igjennom ting;
    Døme
    • ein tenksam kar

tenkjeevne, tenkeevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å resonnere og tenkje etter;
mental kapasitet
Døme
  • ha ei utvikla tenkjeevne