Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
520 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
el
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
él
Betydning og bruk
byge
med nedbør
;
skur
(
1
I)
,
eling
(
1
I)
Artikkelside
el
2
II
forkorting
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
forkorting for
elektrisk
,
elektrisitet
eller
elektro-
Artikkelside
walkover
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
våkouve el. våkåver
Opphav
engelsk
av
walk
‘gå’ og
over
‘over’,
opphavlig
i hesteveddeløp om tur over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter
Betydning og bruk
i idrett
: det at en deltaker
eller
et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
i idrett
: det at en deltaker
eller
et lag står over en omgang i seriekonkurranser med ulikt antall deltakere
det å bli valgt uten motkandidat
Artikkelside
makko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til
Mako el Orfali bey
, egyptisk embetsmann
Betydning og bruk
egyptisk bomull
underklær av
makko
(1)
Artikkelside
elkraft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
el
(
2
II)
Betydning og bruk
kortform av
elektrisk kraft
Eksempel
produksjon av elkraft
Artikkelside
iling
,
eling
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
él
‘eling’
;
av
el
(
1
I)
Betydning og bruk
plutselig følelse av glede, redsel, smerte
eller lignende
Eksempel
det gikk
ilinger
av fryd gjennom meg
Artikkelside
eling
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
él
‘byge’
;
av
el
(
1
I)
Betydning og bruk
el
(
1
I)
,
byge
,
skur
(
1
I)
Eksempel
elingene kom feiende over himmelen
Artikkelside
elgitar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
el
(
2
II)
Betydning og bruk
elektrisk gitar
Artikkelside
eldrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
el
(
2
II)
Betydning og bruk
kortform av
elektrisk drift
Eksempel
gå over til
eldrift
Artikkelside
eldorado
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spansk
el dorado,
‘den forgylte’, ‘gull-landet’
Betydning og bruk
paradisisk sted
;
ønskested
Eksempel
et eldorado for fiskere
Artikkelside
Nynorskordboka
482
oppslagsord
el
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
él
Tyding og bruk
bye
med nedbør
;
skur
(
1
I)
,
eling
(1)
som etterledd i ord som
regnel
snøel
ri
(
1
I
, 1)
;
lune
(
1
I
, 2)
Artikkelside
el
2
II
forkorting
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
forkorting for
elektrisk
,
elektrisitet
eller
elektro-
Artikkelside
ale
2
II
ala
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ala
Tyding og bruk
fø (opp, fram)
;
fostre
(
3
III
, 1)
(opp)
;
jamfør
avle
(
2
II)
Døme
ale opp krøter
;
ale seg til ei ny ku
dyrke fram
Døme
ale frukttre
Faste uttrykk
ale fram
fø, dyrke eller avle fram
ale fram tomatar
;
ale fram ein ny sauerase
ale på
fø på
denne kalven er ikkje noko å ale på
tenkje (ut), bryggje på
;
planleggje
ale på hemn
ale til seg
lokke til seg
Artikkelside
ele
2
II
ela
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
regne
eller
snøe med byer
Artikkelside
elje
elja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
ale
(
2
II)
Tyding og bruk
ale, fostre (opp)
Døme
elje opp dyr
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
los
3
III
,
lòs
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
los
‘(opp)løysing’
;
samanheng
med
laus
Tyding og bruk
losning
,
glid
Døme
kome på los(et)
–
kome i gang, bli laus el. ferdig
;
elva fekk isflaket på los
;
sleppe seg på los
Artikkelside
uttrykkje
,
uttrykke
uttrykkja, uttrykka
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
frå
fransk
exprimer
Tyding og bruk
stå for, vise (seg i)
;
gje (språkleg) form, formulere
;
ytre
(
4
IV)
,
seie
valet
uttrykker
folkeviljen
;
konjunktiv
uttrykker
eit ynske
;
uttrykke
stor takk, stor tvil
;
uttrykke
kva ein meiner
;
uttrykke
seg (klart, dumt)
–
ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
i
matematikk
:
finn lengda uttrykt i meter
Artikkelside
walkover
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver
Opphav
engelsk
av
walk
‘gå’ og
over
‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo
Tyding og bruk
forkorta
w.o.
i
idrett
: det at ein deltakar
eller
eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
i
idrett
: det at ein deltakar
eller
eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
det å bli vald utan motkandidat
Artikkelside
trekte
,
trakte
2
II
trekta, trakta
verb
Vis bøying
Opphav
av
trekt
Tyding og bruk
lage drikk ved å slå kokande vatn på turka eller oppmale emne (til smak el andre føremål)
Døme
trekte kaffi, te
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 49
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100