Avansert søk

116 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

el 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt él

Betydning og bruk

byge med nedbør;

el 2

forkorting

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

forkorting for elektrisk, elektrisitet eller elektro-

ellevte

adjektiv

Uttale

elˋlefte

Opphav

norrønt ellifti

Betydning og bruk

som er nummer elleve i en rekkefølge;
ordenstall til elleve (11.)
Eksempel
  • laget ligger på ellevte plass;
  • prosjektet er inne i sitt ellevte år;
  • det var ellevte gang hun besøkte byen

Faste uttrykk

  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time

alligator

substantiv hankjønn

Uttale

aligaˊtor, i flertall aligaˊtorer eller  aligatoˊrer

Opphav

fra engelsk, omdannet av spansk el lagarto; av latin lacerta ‘firfisle’

Betydning og bruk

  1. i flertall: underfamilie av ordenen krokodiller;
    Alligatorinae
  2. (dyr av) slekt i underfamilien alligatorer

Faste uttrykk

  • amerikansk alligator
    art av alligator;
    Alligator mississippiensis
  • kinesisk alligator
    art av alligator;
    Alligator sinensis

trial

substantiv intetkjønn

Uttale

traiˊel

Opphav

fra engelsk ‘prøve’

Betydning og bruk

sport der en kjører motorsykkel med lav fart i variert, krevende terreng uten å sette føttene i bakken

suffragette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

sufrasjetˊt el. sufragetˊt

Opphav

fra engelsk, av suffrage ‘stemmerett’

Betydning og bruk

kvinne som kjempet for kvinnenes stemmerett i Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet

snapshot

substantiv intetkjønn

Uttale

snapˊpsjått el. snæpˊpsjått

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘raskt skudd’

Betydning og bruk

fotografi som blir tatt i farten;

snackbar

substantiv hankjønn

Uttale

snakˊkbar el. snækˊkbar

Opphav

av engelsk snack bar

Betydning og bruk

spisested der det serveres småretter, leskedrikker og lignende

royal straight flush

substantiv hankjønn

Uttale

råiˊel stræit fløsj

Opphav

av engelsk royal ‘kongelig’ og straight flush

Betydning og bruk

i poker: de fem høyeste kortene i én farge

elkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av el (2

Betydning og bruk

kortform av elektrisk kraft
Eksempel
  • produksjon av elkraft

Nynorskordboka 93 oppslagsord

el 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt él

Tyding og bruk

  1. bye med nedbør;

el 2

forkorting

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

forkorting for elektrisk, elektrisitet eller elektro-

ale 2

ala

verb
kløyvd infinitiv: ala

Opphav

norrønt ala

Tyding og bruk

  1. fø (opp, fram);
    jamfør avle (2
    Døme
    • ale opp krøter;
    • ale seg til ei ny ku
  2. dyrke fram
    Døme
    • ale frukttre

Faste uttrykk

  • ale fram
    fø, dyrke eller avle fram
    • ale fram tomatar;
    • ale fram ein ny sauerase
  • ale på
    1. fø på
      • denne kalven er ikkje noko å ale på
    2. tenkje (ut), bryggje på;
      planleggje
      • ale på hemn
  • ale til seg
    lokke til seg

ele 2

ela

verb

Tyding og bruk

regne eller snøe med byer

elje

elja

verb
kløyvd infinitiv: elja

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

ale, fostre (opp)
Døme
  • elje opp dyr

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

ele 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med el (1

Tyding og bruk

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame