Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

eksaminere

verb

Opphav

fra latin ‘granske’

Betydning og bruk

  1. stille spørsmål eller gi oppgaver ved muntlig eller praktisk eksamen;
    Eksempel
    • eksaminere noen i norsk
  2. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • eksaminere vitnene;
    • bli eksaminert om alt som hadde foregått
Artikkelside

eksaminator

substantiv hankjønn

Uttale

eksaminaˊtor, i flertall eksaminaˊtorer eller  eksaminatoˊrer

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var opp til hver enkelt eksaminator hvordan de ønsket å gjennomføre eksamen
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

eksaminere

eksaminera

verb

Opphav

frå latin ‘granske’

Tyding og bruk

  1. stille spørsmål eller gje oppgåver ved munnleg eller praktisk eksamen;
    Døme
    • eksaminere nokon i norsk
  2. spørje ut nøye;
    Døme
    • han vart eksaminert om alt han hadde gjort;
    • forsvararane eksaminerte henne grundig
Artikkelside

eksaminator

substantiv hankjønn

Uttale

eksaminaˊtor, i fleirtal eksaminaˊtorar eller  eksaminatoˊrar

Tyding og bruk

Døme
  • etter ein munnleg eksamen drøftar sensor karakteren med eksaminator
Artikkelside