Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1642 treff
Bokmålsordboka
781
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Betydning og bruk
levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker)
;
til forskjell fra
plante
(
1
I
, 1)
Eksempel
mennesker og
dyr
;
mange barn har lyst på et dyr
;
stelle
dyra
på gården
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skalldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Eksempel
gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
ditt stygge
dyr
!
skapning
Eksempel
naboene våre er noen underlige
dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
dy seg
holde seg, la være,
bare seg
jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
genitiv
av
slag
(
2
II)
Betydning og bruk
som er av et visst
slag
(
2
II)
Eksempel
du skal ha så mange slags takk
;
hva er dette slags dyr?
det var fire
slags
kaker til kaffen
som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
Eksempel
en slags båt
;
det kan vel kalles en slags hytte
Faste uttrykk
all slags
av alle typer, av alle slag
;
allslags
all slags mat
;
han var ute i alt slags vær
;
hun var redd for alle slags fugler
den slags
av et visst slag
;
slikt
den slags vær holder hun seg hjemme i
;
den
slags
mennesker skal du holde deg unna
hva slags
hvilken type
hva slags ost liker du best?
hva
slags inngrep er det snakk om?
mange slags
av eller med flere ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til salgs
Artikkelside
manet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
marr
‘hav, sjø’ og
neta
‘nesle’
;
opprinnelig ‘havnesle’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for frittsvømmende dyr med geléaktig, skålformet kroppsform
;
jamfør
stormanet
og
småmanet
Artikkelside
klinikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
gresk
kline
‘seng’
Betydning og bruk
sykehus eller sykehusavdeling der pasienter blir behandlet
Eksempel
psykiatrisk
klinikk
som etterledd i ord som
fødselsklinikk
poliklinikk
arbeidslokale for lege, tannlege
og lignende
som etterledd i ord som
tannklinikk
sted der syke dyr får behandling
som etterledd i ord som
dyreklinikk
praktisk medisinsk undervisning med pasient til stede
Artikkelside
ham
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hamr
Betydning og bruk
ytre kroppsdekke på enkelte dyr (hud, fjær-
eller
hårdrakt) som skifter til bestemte årstider
Eksempel
kaste
hammen
som etterledd i ord som
dyreham
vinterham
i overført betydning
om mennesker og institusjoner: ytre framtoning, form, vesen
eller
handlingsmåte
Eksempel
under den profesjonelle hammen er han faktisk omtenksom
;
restauranten åpner nyoppusset og i ny ham
Faste uttrykk
skifte ham
få ny
ham
(
1
I
, 1)
helt forandre utseende
eller
vesen
bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
Artikkelside
framfot
,
fremfot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver de to fremste føttene på firføtte dyr
Eksempel
venstre framfot
;
framføttene på hesten
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
fall
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
falle
(
2
II
, 1)
Eksempel
et stygt
fall
;
fall
fra hesteryggen
som etterledd i ord som
fossefall
snøfall
det å bli styrtet eller avsatt
;
det å bli erobret
;
det å dø eller bli drept
Eksempel
Warszawas
fall
;
Napoleons fall
;
regjeringens
fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Eksempel
fall
og oppreisning
slaktet eller felt dyr
som etterledd i ord som
nautfall
forskjell i høyde nedover
;
helning
,
helningsvinkel
Eksempel
naturlig
fall
;
et
fall
på fem meter
;
et fall på 1 : 20
reduksjon
Eksempel
fall i kursen
som etterledd i ord som
prisfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire seil, bom
og lignende
med
undervannsskjær
;
grunne som det bryter hardt på
Eksempel
fluer og
fall
tilfelle
(1)
Eksempel
i så
fall
;
i motsatt
fall
;
i beste
fall
er jeg hjemme før lunsj
Faste uttrykk
i hvert fall
i alle tilfeller
;
i alle fall
min feil er det i hvert fall ikke
knall og fall
dundrende nederlag
;
fiasko
det endte med knall og fall
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre
eller lignende
regimet stod for fall
;
rekordene står for fall
;
forslaget står for fall
Artikkelside
Nynorskordboka
861
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
;
styre unna dei dyraste butikkane
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
dyrehelse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
den fysiske og psykiske helsa til dyr
;
dyrevelferd
i veterinærmedisin: tilstanden til eit dyr med omsyn til smittesjukdom
;
til skilnad frå
dyrevern
Artikkelside
veterinærmedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lære om
dyrehelse
(2)
, behandling og førebygging av sjukdom hos dyr
Døme
studere veterinærmedisin
Artikkelside
veterinær
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
veterinarius
;
jamfør
veterinær
(
2
II)
Tyding og bruk
person med eksamen i
veterinærvitskap
og med offentleg løyve til å gje legehjelp til sjuke dyr
;
dyrlege
Døme
hunden vart undersøkt av veterinæren
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
fabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
fabula
‘forteljing’, av
fari
‘seie’
Tyding og bruk
kort, moralsk oppsedande forteljing der dyr, planter eller ting ofte handlar som menneske
Døme
ein fabel om eit dyr
;
Esops fablar
fantastisk forteljing
;
skrøne
(
1
I)
handlingsgang i eit diktverk
;
måten episodane i eit litterært verk er knytte saman på
;
jamfør
plott
(
1
I)
Artikkelside
uetisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
etisk
Tyding og bruk
som strid mot god
etikk
;
umoralsk
Døme
det er uetisk å halde dyr for å produsere pels
;
uetisk medisinsk forsking på menneske
Artikkelside
udyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
farleg, skremmeleg dyr
;
beist
Døme
harpyar, griffar og andre udyr
dyrisk og rått menneske
Døme
kapteinen var eit udyr
Artikkelside
1
2
3
…
87
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
87
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100