Avansert søk

1627 treff

Bokmålsordboka 775 oppslagsord

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    holde seg, la være, bare seg
    • jeg kunne ikke dy meg for å le

stridsgass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gass som brukes i krig og er dødelig, skadelig eller virker irriterende på mennesker og dyr;

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; av vokse (2

Betydning og bruk

  1. om mennesker, dyr og planter: det å vokse (2, 1);
    det å bli større
  2. det å bli større i tall eller omfang
    Eksempel
    • en næring i sterk vekst;
    • et område i vekst;
    • stor økonomisk vekst
  3. i overført betydning: det å bli mer erfaren og reflektert;
    Eksempel
    • kunstnerisk vekst;
    • personlig vekst
  4. Eksempel
    • busker, trær og andre vekster;
    • fremmede vekster
  5. Eksempel
    • være stor av vekst;
    • han er liten av vekst
  6. noe som har vokst fram

veggedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

4–5 mm lang tege som suger blod av mennesker og dyr, og som holder til i senger og vegger;
Cimex lectularius

vegetarianer, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil

Betydning og bruk

person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Eksempel
  • hun er vegetarianer;
  • retten passer både til kjøttetere og vegetarianere

vegansk

adjektiv

Betydning og bruk

som er basert på prinsippene fra veganismen;
som ikke er laget av dyr eller dyreprodukter
Eksempel
  • vegansk kosthold;
  • den veganske gryteretten var veldig god;
  • vegansk interiør;
  • veganske foreldre

veganisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofi og livssyn der en i minst mulig grad skal bruke dyr og dyreprodukter til mat, klær og andre formål
  2. det å leve som veganer

veganer, vegan

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person som bare spiser mat fra planteriket og unngår alle matvarer med kjøtt, fisk, egg, melk og lignende;
jamfør veganisme
Eksempel
  • han er veganer og spiser ikke noe fra dyreriket;
  • veganere bruker ikke produkter som er laget av ingredienser fra dyr, som skinn, lær og dun

Nynorskordboka 852 oppslagsord

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    halde seg, la vere, bare seg
    • eg kan ikkje dy meg for å nemne det

stridsgass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gass som blir brukt i krig og som er dødeleg, skadeleg eller verkar irriterande på menneske og dyr;

fruktbarheitskult, fruktbarheitskultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i religion: kult (1, 1) som skal fremje fruktbarheit på markene og hos menneske og dyr

veganisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofi og livssyn der ein i minst mogleg grad skal nytte dyr og dyreprodukt til mat, klede og andre føremål
  2. det å leve som veganar

vegansk

adjektiv

Tyding og bruk

som er basert på prinsippa frå veganisme (1);
som ikkje er laga av dyr eller dyreprodukt
Døme
  • eit vegansk kosthald;
  • smakfulle veganske hovudrettar;
  • vegansk interiør;
  • veganske foreldre

veganar, vegan

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som berre et mat frå planteriket og unngår alle matvarer med kjøt, fisk, egg, mjølk og liknande;
jamfør veganisme
Døme
  • ho er veganar og et ikkje noko som helst frå dyreriket;
  • veganarar bruker ikkje produkt som er laga med ingrediensar frå dyr, som skinn og dun

vekstsesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter veks eller kan vekse;
  2. tid når menneske og dyr veks;

vekstperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter veks eller kan vekse;
  2. tid eller periode når menneske og dyr veks;
  3. periode med økonomisk vekst