Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan sies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin

uttrøndersk 2, uttrøndsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Uttrøndelag
  2. som gjelder uttrøndersk (1
    Eksempel
    • uttrøndersk dialekt

sørlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

dialekt eller dialekttrekk på Sørlandet
Eksempel
  • snakke sørlandsk;
  • de bløte konsonantene i sørlandsk

yue

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kinesisk dialekt;

særpreget, særprega

adjektiv

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • snakke en særpreget dialekt;
  • en særpreget personlighet

målføre

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt málførr; jamfør før (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • de norske målførene;
  • målføret i Sogn

hjemlig, heimlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som hemmelig

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet eller hjemlandet
    Eksempel
    • vår hjemlige andedam;
    • jeg trives best under hjemlige forhold;
    • snakke sin hjemlige dialekt
  2. som minner om hjemmet eller hjemstedet;
    som får en til å føle seg hjemme;
    hyggelig, hjemmekoselig
    Eksempel
    • lune og hjemlige lokaler;
    • naturen her virker hjemlig

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta

totning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Toten
    Eksempel
    • han er totning
  2. dialekt på Toten
    Eksempel
    • snakke kav totning

på trass

Betydning og bruk

bare av stahet eller for å terge;
uten god grunn;
Se: trass
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • søle på trass;
  • snakke dialekt på trass

Nynorskordboka 53 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seiast’

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt innanfor eit visst geografisk område;
jamfør sosiolekt
Døme
  • snakke dialekt

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • ho har det breiaste smilet av alle;
    • gjere gata litt breiare
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt

sørlandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

dialekt eller dialekttrekk på Sørlandet
Døme
  • snakke sørlandsk;
  • dei blaute konsonantane i sørlandsk

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slang, slæng

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ord og uttrykksmåte som avvik frå normalspråket og ikkje er knytt til dialekt, og som ofte har opphav i ulike grupper, til dømes blant ungdom;
jamfør sjargong
Døme
  • slang kan vere både støytande og fantasifull;
  • ord som ‘kis’ og ‘hundrings’ er døme på slang

yue

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kinesisk dialekt;

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad (1 og feste (2

Tyding og bruk

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Døme
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Døme
    • stadfeste ein dialekt

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

frå latin ‘medfødd, ekte’; av genus

Tyding og bruk

Døme
  • genuin dialekt;
  • genuin uttale;
  • genuin interesse

totning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person frå Toten
    Døme
    • ho er totning
  2. dialekt på Toten
    Døme
    • snakke totning

standardspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: standardisert dialekt eller språk nytta som sams (skrift)språk i eit område;
til skilnad frå dialekt

standarddialekt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;