Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6174 treff

Bokmålsordboka 2925 oppslagsord

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

språkområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geografisk område der et visst språk hovedsakelig blir brukt
Eksempel
  • de samiske språkområdene
Artikkelside

brannfelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der det er vanskelig å slukke en brann og som mangler rømningsveier
    Eksempel
    • bygningen er karakterisert som en brannfelle
  2. ting som det kan oppstå brann i
    Eksempel
    • fett i kjøkkenviften er en potensiell brannfelle
Artikkelside

spill 2, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse;
    veksling
    Eksempel
    • nordlysets spill;
    • høstfjellets spill av farger
  2. livlig virksomhet
    Eksempel
    • kreftenes frie spill
  3. Eksempel
    • et spill med ord
  4. Eksempel
    • et spill av tilfeldigheter
  5. organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
    Eksempel
    • dommeren satte spillet i gang;
    • laget viste godt spill;
    • ballen er ute av spill
  6. sett med kort, brikker eller lignende til å spille med
    Eksempel
    • sjakk er et spill hvor en må tenke mye
  8. aktivitet der en satser penger eller lignende i håp om fortjeneste
    Eksempel
    • tape penger i spill
  9. Eksempel
    • det er forbudt å skyte tiur på spill
  10. Eksempel
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  11. tilgjorthet
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans side
  12. enkelt parti, omgang av spill (2, 6)
    Eksempel
    • vinne første spillet

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • drive sitt spill med noen
    drive ap med noen;
    holde noen for narr
  • fritt spill
    spillerom
    • ha fritt spill;
    • gi fritt spill;
    • kommersielle krefter får fritt spill
  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • sette på spill
    risikere å tape eller miste
    • sette æren på spill
  • sette ut av spill
    • overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen satte dem helt ut av spill
    • hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har satt meg ut av spill i flere uker
  • slå spillet over ende
    brått avbryte noe
  • spill for galleriet
    falsk eller hyklersk opptreden brukt for å gjøre andre til lags
    • høringen var et spill for galleriet;
    • tomme ord og spill for galleriet
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt
    • store beløp kan stå på spill
Artikkelside

på stram line

Betydning og bruk

med begrenset spillerom;
situasjon der en må ta ulike hensyn;
Se: stram
Eksempel
  • balansere på stram line;
  • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

strandsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tettsted ved kysten der næringslivet helt eller delvis er knyttet til sjøen
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

straffesparkkonkurranse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å avgjøre en fotballkamp der noen spillere fra hvert lag bytter på å skyte straffespark og der vinneren er det laget som til slutt har skåret flest mål
Eksempel
  • kampen måtte til slutt avgjøres ved straffesparkkonkurranse
Artikkelside

storstue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. stor, fin stue;
    stasstue
  2. bygning der mange kan samles;
    Eksempel
    • det nye ungdomshuset er bygdas storstue
Artikkelside

Nynorskordboka 3249 oppslagsord

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

stein, saks, papir

Tyding og bruk

leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna;
Sjå: papir
Døme
  • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir
Artikkelside

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir
Artikkelside

kvitrote, kvitròte

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ròte

Tyding og bruk

ròte (1) i (lauv)tre der trestoffet er nedbrote og kvitfarga
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

språkområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område der eit visst språk hovudsakleg blir nytta
Døme
  • dei samiske språkområda
Artikkelside

brannfelle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der det er vanskeleg å sløkkje ein brann og som manglar rømmingsvegar
    Døme
    • mange bustader er brannfeller
  2. ting som det kan oppstå brann i
    Døme
    • skøyteleidninga kan bli ei brannfelle
Artikkelside

gøymestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der noko blir gøymt eller nokon gøymer seg;
Døme
  • ein lur gøymestad;
  • kome fram frå gøymestaden sin
Artikkelside

gøymeleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leik der ein gøymer ein ting eller seg sjølv
Artikkelside

gøyme 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad der ein har personlege eigedeler;
Døme
  • han legg dokka i gøymet sitt
Artikkelside