Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse fra en myndighet
    Eksempel
    • en forordning fra keiseren
  3. i Danmark-Norge 1537–1814: alminnelig lov gitt av kongen til hele folket;
    til forskjell fra reskript
    Eksempel
    • kongelig forordning
  4. i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
    Eksempel
    • en forordning for EU;
    • forordningen om beskyttelse av personopplysninger

svømmer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kan svømme (1), særlig om person som driver svømming som idrett
Eksempel
  • han er en dårlig svømmer;
  • svømmerne våre skal ha landskamp mot Danmark

reskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Betydning og bruk

i Danmark-Norge: skriftlig befaling fra kongen til en eller flere bestemte personer eller myndigheter;
til forskjell fra forordning (3)
Eksempel
  • et kongelig reskript til biskopene

avnorske

verb

Betydning og bruk

særlig om språket: utrydde norske (2 særdrag i;
til forskjell fra fornorske
Eksempel
  • unionen med Danmark førte til at skriftspråket ble avnorsket

sletteland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

landskap som er preget av flate, skogløse områder
Eksempel
  • Danmark er et sletteland

føring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Eksempel
    • føring av varer
  2. Eksempel
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Eksempel
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Eksempel
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. Eksempel
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Eksempel
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig

seiling, segling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tur av fartøy i rutefart;
    Eksempel
    • det er to seilinger per uke til Danmark

regjere

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. ha makten;
    styre
    Eksempel
    • regjere i et land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
    • pengene regjerer verden
    • brukt som adjektiv:
      • en regjerende monark
  2. herse med;
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerende mester
    person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
    • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM

paddeflat

adjektiv

Betydning og bruk

helt flat
Eksempel
  • paddeflate Danmark;
  • ligge paddeflat på bakken

Faste uttrykk

  • legge seg paddeflat
    beklage ydmykt og påta seg all skyld

forening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forene (1)
    Eksempel
    • Norges forening med Danmark;
    • offentlig og privat sektor i forening
  2. lag eller organisasjon av personer med en felles interesse
    Eksempel
    • stifte en forening;
    • melde seg inn i en forening

Faste uttrykk

  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening

Nynorskordboka 34 oppslagsord

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndigheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene

norsk-dansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. sams for Noreg og Danmark;
    Døme
    • eit norsk-dansk prosjekt

dansk-norsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. sams for Danmark og Noreg
    Døme
    • dansk-norsk samarbeid;
    • dei dansk-norske kongane
  2. Døme
    • dansk-norsk språkføring
  3. som går frå dansk til norsk
    Døme
    • dansk-norsk ordbok;
    • dansk-norsk omsetjing

Noreg

eigennamn

Opphav

norrønt Noregr, Norvegr

Tyding og bruk

  1. land (1, 2) i den vestlege og nordlege delen av Skandinavia
    Døme
    • kongeriket Noreg;
    • Noreg har ein lang kyst;
    • ho kjem frå Noreg
  2. innbyggjarane i landet Noreg som heilskap;
    det norske folket
    Døme
    • Noreg jublar for sigeren;
    • heile Noreg kjenner tekstane hans
  3. gruppe eller person som representerer Noreg i ein konkurranse, på eit møte eller liknande
    Døme
    • Noreg møter Danmark til landskamp;
    • Noreg stemte ja til resolusjonen

broderland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

land til eit broderfolk
Døme
  • broderlandet Danmark

reskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rescribere ‘skrive attende’

Tyding og bruk

i Danmark-Noreg: skriftleg påbod frå kongen til ein eller fleire bestemte personar eller myndigheiter;
til skilnad frå forordning (2)
Døme
  • eit kongeleg reskript til fogden

sletteland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slette (2

Tyding og bruk

landskap som er prega av flate, skoglause område
Døme
  • Danmark er eit sletteland

sønnanfrå, sønnafrå, sønnanifrå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå sør;
    Døme
    • reise sønnanfrå Danmark
  2. brukt som adverb: frå ein stad i sør
    Døme
    • flyet kom sønnanfrå

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for ein gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med ein gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på ein gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

bølle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter namnet på staden Bøllemosen i Danmark, der ein bande gutar frå København heldt til i fritida

Tyding og bruk

rå og brutal person;
Døme
  • vere ei bølle og ein bråkmakar;
  • oppføre seg som ei bølle