Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral

borgerlig moral

Betydning og bruk

tilsynelatende plettfri moral;

humanistisk konfirmasjon

Betydning og bruk

fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;

i sitt hjerte

Betydning og bruk

innerst inne;
Se: hjerte
Eksempel
  • i sitt hjerte er han borgerlig

selvproletarisering, sjølproletarisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å gjøre seg til proletar (1) ved å forlate et akademisk og borgerlig miljø og gå ut i manuelt arbeid

konservativ

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ønsker å bevare det bestående og overleverte;
    Eksempel
    • ha et konservativt kvinnesyn
  2. som er tilhenger av gjeldende samfunns- og statsordning;
    Eksempel
    • konservativ politikk
    • brukt som substantiv:
      • stemme med de konservative

vippe 3

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg opp og ned eller fram og tilbake (med lett og rask bevegelse)
    Eksempel
    • linerla vippet med stjerten;
    • sitte og vippe på stolen
  2. i overført betydning: bevege seg fram og tilbake mellom to tilstander;
    vakle
    Eksempel
    • det vipper mellom borgerlig og sosialistisk flertall
  3. flytte seg brått fra én posisjon til en annen (rundt et midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Eksempel
    • bilen vippet rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    bevege noe opp og ned;
    Eksempel
    • vippe noen over ende
  5. sende noe av gårde med én rask bevegelse
    Eksempel
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    • sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    • bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den

sivil 2

adjektiv

Opphav

fra latin civilis ‘(med)borgerlig’, av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. ikke-militær
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
    • ikke i uniform
      • gå i sivilt antrekk;
      • sivil tjenestepliktse sivilarbeid
  2. ikke kriminell
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

samling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Eksempel
    • Norges samling;
    • borgerlig samling
  2. sammenkomst i form av et møte, en leir eller lignende
    Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. mengde med ting av samme type eller med lignende bruk
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger

Faste uttrykk

  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

Nynorskordboka 0 oppslagsord