Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 175 oppslagsord

bo 3, bu 5

verb

Opphav

jamfør dansk bo; norrønt búa

Betydning og bruk

  1. ha hjemmet sitt (på et sted);
    ha fast tilhold;
    holde til
    Eksempel
    • hvor bor du?
    • bo på hybel;
    • bo i utlandet;
    • bo sammen med noen;
    • bo hos kjente;
    • bo godt i ferien
  2. finnes (i en person);
    skjule seg
    Eksempel
    • ingen forstod hva som bodde i henne

Faste uttrykk

  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo

bo 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av lavtysk behof; samme opprinnelse som behov

Faste uttrykk

  • ha bo
    ha bruk for;
    trenge

bo 2, bu 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
    Eksempel
    • gjøre opp et bo;
    • skifte boet

Faste uttrykk

  • sette bo
    skaffe seg et hjem;
    bosette seg
    • unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
  • sitte i uskiftet bo
    (foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall

avbaklig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger avsides eller vanskelig til
    Eksempel
    • bo på en avbaklig plass

rotehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hjem som har mange ting i uorden rundt omkring
Eksempel
  • bo i et skikkelig rotehus;
  • et hjemmekoselig rotehus

eksklusiv 1

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin opprinnelig ‘som andre er utelukket fra’

Betydning og bruk

  1. som er forbeholdt noen utvalgte
    Eksempel
    • et eksklusivt tilbud;
    • et eksklusivt intervju;
    • sitte på eksklusiv informasjon om selskapet;
    • et eksklusivt forhåndssalg for medlemmene av klubben
  2. som er av spesielt høy kvalitet;
    Eksempel
    • drikke eksklusiv kaffe;
    • bo i et eksklusivt villastrøk

landlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er typisk for landsbygda og livet der;
    jamfør land (1, 3)
    Eksempel
    • en landlig idyll;
    • bo i landlige omgivelser
  2. som kommer fra land (1, 1)
    Eksempel
    • landlig vind

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode framstår;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner

Nynorskordboka 10 oppslagsord

bo

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lågtysk behof; same opphav som behov

Faste uttrykk

  • ha bo
    ha bruk for;
    trenge, turve

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved eit bord
      • sitje til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt

ha bo

Tyding og bruk

ha bruk for;
trenge, turve;
Sjå: bo

botferdig

adjektiv

Uttale

boˊtfærdi eller  botfærˊdi

Opphav

frå lågtysk; jamfør bot

Tyding og bruk

budd til å gjere bot (3);
angrande, tregefull
Døme
  • ein botferdig syndar

borde 2

borda

verb

Uttale

boˊre

Opphav

norrønt borða ‘setje fram mat, ete’; av bord (2

Tyding og bruk

  1. leggje eit fartøy inntil eit anna og gå om bord i det;
    Døme
    • kystvakta borda ein trålar i den trålfrie sona

igbo 1, ibo 1

substantiv hankjønn

Uttale

igˊbo

Opphav

frå språket igbo

Tyding og bruk

  1. folkegruppe i det søraustlege Nigeria
  2. person som høyrer til folkegruppa igbo (1, 1)

igbo 2, ibo 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

igˊbo

Opphav

frå språket igbo

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt i Nigeria
Døme
  • meir enn atten millionar har igbo som morsmål

bimbo

substantiv hankjønn

Uttale

bimˊbo

Opphav

gjennom engelsk; frå italiensk ‘lite barn, baby’

Tyding og bruk

tiltrekkjande, men uintelligent ung kvinne
Døme
  • er ei jente blond og sexy, blir ho lett stempla som bimbo

bohrium

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊrium

Opphav

etter namnet til den danske atomfysikaren Niels Bohr, 1885–1962

Tyding og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 107;
kjemisk symbol Bh

placebo, plasebo

substantiv inkjekjønn

Uttale

plaseˊbo

Opphav

av latin placere ‘tekkjast’

Tyding og bruk

noko, til dømes ei sukkerpille, som ein tek inn i den tru at det er verksam medisin, men som ikkje inneheld legemiddel;