Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

legge et lag over eller på;
dekke (2, 1)
Eksempel
- badet var belagt med fliser
oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
Eksempel
- hotellet er fullt belagt
underbygge;
dokumentere
Eksempel
- ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
- belegge med sitater;
- belegge en påstand med statistikk
binde fast;
fortøye
Eksempel
- belegge båten

sølvplett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nysølv belagt med eit tynt lag sølv;

jamfør plett (, 1)

Eksempel

bestikk i sølvplett

sotete, sotet

adjektiv

Betydning og bruk

full av eller belagt med sot

smergelskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

slipeskive som er belagt med smergel

stjerneform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkform som er sannsynlig, men ikke belagt

Nynorskordboka 1 oppslagsord

beleggje, belegge

beleggja, belegga

verb

Uttale

belegˊje eller belegˊge

Opphav

frå lågtysk; i tyding 4 frå nederlandsk

Tyding og bruk

dekkje (1) med eit lag av noko
Døme
- skinnet er belagt med bladgull
ta opp plassar på overnattingsstader, i større lokale, om bord i transportmiddel eller liknande
Døme
- berre halvdelen av seta i salen er belagde
underbyggje;
dokumentere
Døme
- ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
gjere fast;
binde;
fortøye
Døme
- beleggje båten