Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

appellativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting;
til forskjell fra proprium
Eksempel
  • appellativer skrives med liten forbokstav på norsk

appellativ 2

adjektiv

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

som forsøker å overbevise en om noe
Eksempel
  • en appellativ forklaring;
  • appellativ reklame

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

fellesnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn (1) som er felles for to eller flere gjenstander eller begreper
    Eksempel
    • pasta er et fellesnavn på hundrevis av ulike varianter
  2. i språkvitenskap: underklasse av substantiv som betegner en gjenstand, et begrep, et vesen eller lignende;
    til forskjell fra egennavn

proprium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Betydning og bruk

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Eksempel
  • Bergen er et proprium

appellativisk

adjektiv

Uttale

apelatiˊvisk

Betydning og bruk

som gjelder appellativ (1
Eksempel
  • appellativiske substantiver

Nynorskordboka 6 oppslagsord

appellativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

frå latin; jamfør appellere

Tyding og bruk

i språkvitskap: nemning for ei klasse av ting;
til skilnad frå proprium
Døme
  • appellativ blir skrivne med liten forbokstav på norsk

appellativ 2

adjektiv

Uttale

apelˊlativ

Opphav

frå latin; jamfør appellere

Tyding og bruk

som prøver å overtyde ein om noko
Døme
  • ei appellativ forklaring;
  • appellativ reklame

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

appellativisk

adjektiv

Uttale

apelatiˊvisk

Tyding og bruk

som gjeld appellativ (1
Døme
  • appellativiske substantiv

proprium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin proprius ‘eigen’; jamfør proprietær (1

Tyding og bruk

i grammatikk: substantiv som er namn på ein einskild person, stad, eller ting;
Døme
  • Trondheim er eit proprium

samnamn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

  1. nemning for ei gruppe av ting, vesen eller omgrep;
  2. i språkvitskap: substantiv som merkjer ut ting (både levande og daude) eller omgrep;
    motsett særnamn