Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
55 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
vestlandsk fjordfe
Betydning og bruk
samlebetegnelse for storfe av opphavlige storferaser på Vestlandet
;
Se:
fjordfe
Artikkelside
fjordfe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
vestlandsk fjordfe
samlebetegnelse for storfe av opphavlige storferaser på Vestlandet
Artikkelside
skille
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skilja
, opprinnelig ‘kløyve’
Betydning og bruk
fjerne eller føre fra hverandre
Eksempel
skille
barken fra veden
;
skille
to som slåss
;
skille
gutter og jenter
danne grense
;
dele
Eksempel
høye fjell
skiller
Østlandet og Vestlandet
danne forskjell eller motsetning
Eksempel
det er mye som
skiller
dem
;
det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
vedkomme, rake,
skjelle
(
2
II)
Eksempel
hva
skiller
det deg?
holde fra hverandre
Eksempel
hun kunne ikke skille dem fra hverandre
Faste uttrykk
skille klinten fra hveten
skille det verdiløse fra det verdifulle
skille lag
gå fra hverandre
skille seg
oppløse seg
;
sprekke
fløten skiller seg
løse opp ekteskap fra
han vil skille seg fra henne
skille seg av med
bli kvitt
skille seg ut
være ulik andre
han tør å skille seg ut
;
denne boligen skiller seg ut
løse seg ut fra noe
saltet skiller seg ut når vannet fordamper
skille ut
velge eller plukke ut
skille ut de viktigste sakene
utsondre
smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside
åtting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
åtte
;
jamfør
norrønt
áttungr
‘åttedel (av fylke
eller
bygd)'
Betydning og bruk
gammelt
kornmål
som tilsvarte
⅛
skjeppe
(1)
, ca. 2,17 liter
gammelt
rommål
(for blant annet flytende varer, smør og fisk) som tilsvarte
⅛
tønne
(3)
, ca. 15–17 liter
om
eldre
forhold
: administrativ enhet som utgjorde
⅛
av et fylke (på Vestlandet)
Artikkelside
vestlandsvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vær som er typisk for Vestlandet (med mye vind og nedbør)
Eksempel
det blir ukevis med vestlandsvær på Østlandet
Artikkelside
vestlandsområde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig brukt i bestemt form entall: landområde på Vestlandet
Artikkelside
vestlandsdialekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dialekt fra Vestlandet
;
vestlandsk
(
1
I)
Artikkelside
vestlandsbygd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bygd på Vestlandet
Eksempel
handlingen i boka er lagt til en vestlandsbygd
Artikkelside
vestlandsby
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
by på Vestlandet
Eksempel
vestlandsbyen Haugesund
Artikkelside
vestlandsregion
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
region
(1)
som omfatter Vestlandet
Artikkelside
Nynorskordboka
29
oppslagsord
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
;
jamfør
ytst
Tyding og bruk
som er eller ligg lengst ute
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
det ytre verdsromet
som ligg nærmare havet eller kysten
Døme
dei ytre delane av Vestlandet
;
i ytre strøk av Lofoten
om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
Døme
spele ytre venstre
som gjeld overflate eller utsjånad
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre former
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
som kjem eller verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
Døme
vere på ytre høgre fløy
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til
;
tilsynelatande
i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside
strøyme
1
I
strøyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
streyma
;
av
straum
Tyding og bruk
flyte i sterk straum
;
fløyme
(1)
Døme
vatn strøymer over vegbana
;
regnet
strøymer
ned
;
tårene strøymde
kome i store mengder
Døme
gåvene
strøymer
inn
;
gamle minne
strøymer
på
;
turistar strøymer til Vestlandet
;
folk strøymde ut frå konsertsalen
om lyd eller andre sanseinntrykk:
lyde
(
2
II)
,
velle
(
1
I)
Døme
det strøymde musikk ut gjennom vindauget
Faste uttrykk
strøyme over
gje tydeleg uttrykk for noko
strøyme
over av ihuge for saka
Artikkelside
fjordfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
vestlandsk fjordfe
samnemning for storfe av opphavlege storferasar på Vestlandet
Artikkelside
åtting
,
åttung
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áttungr
‘åttedel (av fylke
eller
bygd)'
Tyding og bruk
gammalt
kornmål
som var lik
⅛
skjeppe
(1)
, ca. 2,17 liter
gammalt
rommål
(for mellom anna flytande varer, smør og fisk) som var lik
⅛
tønne
(3)
, ca. 15–17 liter
om
eldre
forhold
: administrativ eining som femnde om
⅛
av eit fylke (på Vestlandet)
Artikkelside
vestlandsområde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg brukt i bunden form eintal: landområde på Vestlandet
Artikkelside
vestlandsdialekt
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dialekt frå Vestlandet
;
vestlandsk
(
1
I)
Artikkelside
vestlandsregion
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
region
(1)
som omfattar Vestlandet
Artikkelside
vestlandskyst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kyst på Vestlandet
Artikkelside
vestlending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-lending
Tyding og bruk
person frå Vestlandet
Artikkelside
vestlandsvêr
,
vestlandsver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vêr som er typisk på Vestlandet (med mykje vind og nedbør)
Døme
vestlandsvêr med havvind og regn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100