Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

voksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
    som har nådd myndighetsalder;
    til forskjell fra mindreårig
    Eksempel
    • et voksent menneske;
    • nå har du blitt voksen;
    • være tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • en voksen okse
    • brukt som substantiv: jamfør voksen (1
      • si ifra til de voksne;
      • de voksne har snakket sammen
  2. som består av voksne personer
    Eksempel
    • et voksent par;
    • publikummet var i overkant voksent
  3. som forbindes med voksne personer
    Eksempel
    • bruke en voksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var voksent gjort, syns jeg
  4. stor eller vanskelig
    Eksempel
    • det var jammen en voksen porsjon;
    • de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik

Faste uttrykk

  • godt voksen
    som har relativt høy alder
    • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
    • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
  • tre inn i de voksnes rekker
    bli voksen
  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven

føkket, føkka

adjektiv

Opphav

av føkke

Betydning og bruk

brukt i kraftuttrykk: vanvittig, på styr, ødelagt
Eksempel
  • er du helt føkket?
  • forholdet var føkket fra starten

gå over styr

Betydning og bruk

komme ut av kontroll;
Se: styr
Eksempel
  • økonomien gikk over styr;
  • ekteskapet holdt på å gå over styr

styr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt styrr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ståk og styr
  2. arbeid med å holde i orden
    Eksempel
    • det er noe til styr med denne jula;
    • det ble mye styr med den nye vaskemaskinen;
    • alt styret gjorde henne helt utslitt

styr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stur ‘ror’ eller av styre (2

Betydning og bruk

  1. kontroll, styring;
    orden
    Eksempel
    • ha styr på budsjettet
  2. arbeid med å holde i orden;
    Eksempel
    • stå for styr og stell i huset

Faste uttrykk

  • gå over styr
    komme ut av kontroll
    • økonomien gikk over styr;
    • ekteskapet holdt på å gå over styr
  • holde styr på
    holde orden på;
    mestre, beherske
    • holde styr på økonomien;
    • han holdt styr på alle elevene
  • på styr
    fra forstanden;
    tullete, forstyrret
    • er du helt på styr?
    • hun ble helt på styr da hun fikk brevet
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
    • sette økonomien over styr

styrløs, styrlaus

adjektiv

Opphav

av styre (2

Betydning og bruk

som er umulig å holde styr på;

holde styr på

Betydning og bruk

holde orden på;
mestre, beherske;
Se: styr
Eksempel
  • holde styr på økonomien;
  • han holdt styr på alle elevene

på styr

Betydning og bruk

fra forstanden;
tullete, forstyrret;
Se: styr
Eksempel
  • er du helt på styr?
  • hun ble helt på styr da hun fikk brevet

sette over styr

Betydning og bruk

bruke ukontrollert mye;
sløse, ødsle bort;
Se: sette, styr
Eksempel
  • sette økonomien over styr

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Betydning og bruk

som er svært urolig;
vill, uregjerlig
Eksempel
  • være helt styren

Faste uttrykk

  • slå seg styren
    bli helt fra seg;
    miste selvkontroll
    • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin

Nynorskordboka 45 oppslagsord

guri land

Tyding og bruk

brukt som kraftuttrykk;
Sjå: guri
Døme
  • guri land, for eit styr!

guri

interjeksjon

Opphav

etter namnet Guri

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking eller sterk kjensle;
Døme
  • guri, kor merkeleg at ho ikkje sa noko;
  • å guri, ja, det var ikkje bra

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for eit styr!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • guri malla, kor dumt!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • nei, guri meg, no gidd eg ikkje meir

utøymeleg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje til å tøyme eller halde styr på;
Døme
  • vere vill og utøymeleg

styr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 lågtysk stur ‘ror’; av styre (2

Tyding og bruk

  1. kontroll, styring;
    orden
    Døme
    • ha styr på ungene
  2. arbeid med å halde i orden;
    Døme
    • stå for styr og stell heime

Faste uttrykk

  • gå over styr
    kome ut av kontroll
  • halde styr på
    halde orden på;
    meistre, rå med
  • på styr
    galen, tullete, frå forstanden
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort

halde styr på

Tyding og bruk

halde orden på;
meistre, rå med;
Sjå: styr

gå over styr

Tyding og bruk

kome ut av kontroll;
Sjå: styr

styrlaus

adjektiv

Opphav

av styre (2

Tyding og bruk

som er uråd å halde styr på;

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Tyding og bruk

som er svært uroleg;
bråkete, vill
Døme
  • vere heilt styren

Faste uttrykk

  • slå seg styren
    bli heilt frå seg;
    miste sjølvkontroll
    • treåringen slo seg fullstendig styren

styr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrr

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde i orden;
    Døme
    • det er noko til styr med denne jula;
    • det vart mykje styr med den nye bilen

villstyrig

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg å halde styr på;
Døme
  • halde eit auge med dei villstyrige ungane