Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
332 treff
Bokmålsordboka
167
oppslagsord
sofistikert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
sophisticated
Betydning og bruk
elegant
;
raffinert
(1)
Eksempel
hun var kjent for en enkel og sofistikert stil
avansert, komplisert
Eksempel
bruke sofistikerte metoder
Artikkelside
telemarksstil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldre stil i
hopp
(
1
I
, 2)
med strak kropp og skituppene litt nedoverbøyd
stil brukt i
telemarkskjøring
Artikkelside
fri teknikk
Betydning og bruk
konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil
skøyte
(
3
III
, 2)
eller bruke klassisk stil
;
Se:
teknikk
Artikkelside
telegramstil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært knapp stil eller uttrykksmåte
Eksempel
referatet var skrevet i telegramstil
;
tekstmeldingene hans er i telegramstil
Artikkelside
teknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
teknikˊk
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
;
fra
gresk
av
tekhne
‘kunst, ferdighet’
Betydning og bruk
måte å gå fram på når en skal lage noe
eller
få maskiner til å virke
;
arbeidsmetode
;
framgangsmåte
Eksempel
utvikle nye
teknikker
for å bygge mer miljøvennlig
;
den moderne
teknikken
som etterledd i ord som
bygningsteknikk
elektroteknikk
praktisk ferdighet
eller
framgangsmåte i håndverk, sport
eller lignende
;
håndlag
, ferdighet,
grep
(4)
Eksempel
det mangler noe ved spillernes
teknikk
;
lære en ny
teknikk
Faste uttrykk
fri teknikk
konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil
skøyte
(
3
III
, 2)
eller bruke klassisk stil
Artikkelside
sedvanlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skjer ofte, som er alminnelig
;
vanlig
Eksempel
i sedvanlig stil kom han løpende i siste liten
Faste uttrykk
som sedvanlig
som ellers
;
som vanlig
som sedvanlig var hun å finne på fotballbanen
Artikkelside
schwung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjvong
Opphav
fra
tysk
‘sving’
Betydning og bruk
kraft og iver
;
stil, eleganse
Eksempel
det var
schwung
over den talen
;
det er skikkelig schwung over den nye boka hans
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
Eksempel
vinen hadde en fyldig
smak
;
krydder med bitter
smak
;
det var vond
smak
på vannet
evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og
umami
;
smakssans
Eksempel
våre fem sanser er syn, hørsel, lukt,
smak
og følelse
liten bit
;
smakebit
Eksempel
få en
smak
av noe
tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet
;
stil
Eksempel
et varemagasin med noe for enhver
smak
;
musikk i tidens
smak
;
det var
smaken
den gang
evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt
;
estetisk sans
Eksempel
ha god
smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekke velvilje eller velvære
måltidet falt i smak
;
jeg håper at gaven faller i smak
få smaken på
få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
få smaken på eksotiske frukter
;
de hadde fått smaken på suksess
smak og behag
personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
smak
og behag kan ikke diskuteres
vond/flau/dårlig smak i munnen
dårlig følelse
;
skamfølelse
handelen gav ham en vond smak i munnen
;
sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen
;
jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside
funkis
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
forkorting
av
funksjonalisme
Betydning og bruk
funksjonalistisk
(1)
stil
Artikkelside
slå på tromma
Betydning og bruk
ta hardt i
;
gjøre noe i stor stil
;
slå på stortromma
;
Se:
tromme
Artikkelside
Nynorskordboka
165
oppslagsord
fri teknikk
Tyding og bruk
konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil
skøyte
(
6
VI
, 2)
eller bruke klassisk stil
;
Sjå:
teknikk
Artikkelside
telemarksstil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre stil i
hopp
(
1
I
, 2)
med strak kropp og skituppane noko nedovervende
stil brukt i
telemarkskøyring
Artikkelside
telegramstil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært knapp stil eller uttrykksmåte
Døme
romanen er skriven i telegramstil
;
tekstmeldingane hennar er alltid i telegramstil
Artikkelside
teknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
teknikˊk
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
;
frå
gresk
av
tekhne
‘kunst, dugleik’
Tyding og bruk
måte å gå fram på når ein skal lage noko
eller
få maskinar og apparat til å verke
;
framgangsmåte, arbeidsmetode
Døme
utvikle ein ny teknikk
;
den moderne teknikken
som etterledd i ord som
bygningsteknikk
elektroteknikk
praktisk dugleik
eller
framgangsmåte i handverk, kunst, sport
eller liknande
;
handlag
, dugleik,
grep
(4)
Døme
lære ein ny teknikk
;
fiolinisten hadde ein blendande teknikk
Faste uttrykk
fri teknikk
konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil
skøyte
(
6
VI
, 2)
eller bruke klassisk stil
Artikkelside
schwung
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjvong
Opphav
frå
tysk
‘sving’
Tyding og bruk
kraft og iver
;
stil, eleganse
Døme
det var schwung over den tala
;
det er internasjonal schwung over musikken hennar
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
travesti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
og
fransk
Tyding og bruk
komisk vrengjebilete av eit diktverk med ein opphøgd stil
;
jamfør
parodi
(1)
Døme
stykket er lagt opp som ein travesti over antikke klassikarar
Artikkelside
funkis
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svensk
forkorting
av
funksjonalisme
Tyding og bruk
funksjonalistisk
(1)
stil
Artikkelside
nygammal
,
nygamal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er ei blanding av nytt og gammalt
;
ny, men med gammalt preg
Døme
eit hus i nygammal stil
;
nygamle haldningar
Artikkelside
ubunden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
fastbunden
Døme
hunden står ubunden
fri, uavhengig
Døme
vere ubunden av tidlegare avtaler
;
ei politisk ubunden avis
;
ein ubunden stat
i
språkvitskap
, om substantiv og adjektiv: som ikkje er eintydig spesifisert
;
til skilnad frå
bunden
(2)
Døme
'gut' er eit døme på ubunden form av eit substantiv
Faste uttrykk
ubunde pronomen
pronomenet
ein
(
1
I)
som har ein uspesifisert referanse
ubunden stil
uttrykksmåte utan metrisk rytme og rim
;
prosa
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100