Bokmålsordboka
schwung
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en schwung | schwungen | schwunger | schwungene |
Uttale
sjvongOpphav
fra tysk ‘sving’Betydning og bruk
kraft og iver;
stil, eleganse
Eksempel
- det var schwung over den talen;
- det er skikkelig schwung over den nye boka hans