Bokmålsordboka
tromme 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tromme | trommen | trommer | trommene |
| hunkjønn | ei/en tromme | tromma | ||
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin trumba ‘basun’; samme opprinnelse som norrønt trumba ‘lur, trompet’Betydning og bruk
slaginstrument i form av en hul sylinder med utspent skinn til å slå på
Eksempel
- slå på tromme;
- han spiller tromme i korpset
- som etterledd i ord som
- congatromme
- skarptromme
- stortromme
Faste uttrykk
- slå på trommata hardt i;
gjøre noe i stor stil;
slå på stortromma