Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

strilynt, stridlynt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil gi seg;
som har et stritt lynne
Eksempel
  • far var en steil og strilynt gårdbruker

steil

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell
    • brukt som adverb:
      • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
    Eksempel
    • innta en steil holdning
    • brukt som adverb:
      • stå steilt på sitt;
      • partene står steilt mot hverandre

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

  1. som heller kraftig;
    Eksempel
    • en bratt fjellside;
    • bratt og ulendt terreng
    • brukt som adverb:
      • veien stiger bratt;
      • fjellet skråner bratt ned mot fjorden
  2. om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
    Eksempel
    • et bratt fall i oljeprisen;
    • være forberedt på en bratt læringskurve
    • brukt som adverb:
      • keeperens formkurve pekte bratt oppover
  3. om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
    Eksempel
    • hun var bratt i nakken

pukke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘slå’

Betydning og bruk

  1. slå sund stein
  2. dekke med pukkstein
    Eksempel
    • pukke og gruse veien
  3. være steil og kranglevoren

Faste uttrykk

  • pukke på noe
    stå steilt og hardnakket på noe
    • de pukker på rettighetene sine

Nynorskordboka 4 oppslagsord

strilynt, stridlynt, strilyndt, stridlyndt

adjektiv

Opphav

norrønt stríðlyndr

Tyding og bruk

som ikkje vil gje seg;
som har eit stritt lynne (1;
Døme
  • mormor kunne vere både steil og strilynt

pukke

pukka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘slå’

Tyding og bruk

  1. slå sund stein
  2. dekkje med pukkstein
    Døme
    • pukke og gruse vegen
  3. vere steil og kranglevoren

Faste uttrykk

  • pukke på noko
    stå steilt og hardnakka på noko
    • dei pukkar på rettane sine

steil

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • steile fjell
    • brukt som adverb:
      • fjellveggen går steilt opp av sjøen
  2. som held urokkeleg fast på eiga meining eller eigen handlemåte;
    Døme
    • ei steil haldning
    • brukt som adverb:
      • partane stod steilt mot kvarandre

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Tyding og bruk

  1. som hallar mykje;
    Døme
    • ein bratt bakke
    • brukt som adverb:
      • vegen steig bratt
  2. om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
    Døme
    • eit bratt fall i realløna;
    • det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
    • brukt som adverb
      • folketalet i området har gått bratt nedover
  3. om kroppshaldning: rak (2, 1), rett (3, 1)
    Døme
    • bratt i nakken;
    • halde seg rak og bratt i ryggen