Avansert søk

200 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen

tore 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

sammenheng med det norrøne gudenavnet Þórr ‘Tor’

Betydning og bruk

lyd som kommer av at lufta utvider seg raskt når det er lyn;

sira

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som sir (2

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Eksempel
  • sira Eirik

utlegd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt útlegð

Betydning og bruk

om norrøne forhold: fredløshet

utleg

adjektiv

Opphav

norrønt útlægr; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: fredløs (2

tingfred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: rettsvern i forbindelse med tingmøte

tjeld 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tjald

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe (1, 1), forheng
  2. om eldre forhold: tørkle, sjal
  3. om norrøne forhold: telt av seilduk eller lignende til å reise om bord i båt eller på land

seidmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seiðmaðr

Betydning og bruk

om norrøne forhold: mann som seider (2;

seidkone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt seiðkona

Betydning og bruk

om norrøne forhold: kvinne som seider (2;

seide 2

verb

Betydning og bruk

om norrøne forhold: drive med seid;
Eksempel
  • seide ulykker mot noen;
  • han seidet kua vår

Nynorskordboka 98 oppslagsord

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: fredløyse
    Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd

torshamar, torshammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenstand forma som hamaren til den norrøne guden Tor
Døme
  • ein torshamar frå vikingtida;
  • han hadde ein torshamar om halsen

sira

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som sir (2

Tyding og bruk

om norrøne forhold: tittel framfor namn på geistlege;
Døme
  • sira Eirik

kave 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt kóf, jamfør kov; frå norrøne samansetningar som kafafjúk ‘snøfok’

Tyding og bruk

  1. tett snøfall;
    snøbye
  2. djupt og laust snølag

tjeld 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjald

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe;
  2. om eldre forhold: klede til å ha over akslene;
  3. om norrøne forhold: telt av seglduk eller liknande til å reise om bord i båt eller på land

tingfred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: rettsvern i samband med tingmøte

seidmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seiðmaðr

Tyding og bruk

om norrøne forhold: mann som seidar (2;

seidkone

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seiðkona

Tyding og bruk

om norrøne forhold: kvinne som seidar (2;

seide 2

seida

verb

Opphav

norrønt seiða

Tyding og bruk

om norrøne forhold: drive med seid;
Døme
  • seide ulykker mot nokon;
  • ho seida kyrne våre

seid

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seiðr

Tyding og bruk

om norrøne forhold: magi (1), trolldom
Døme
  • seid vart oftast utført av kvinner