Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
376 treff

Bokmålsordboka 202 oppslagsord

temperaturdøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidsrom fra 18:00 til 18:00 neste dag målt i universaltid, brukt til observasjon og rapportering av for eksempel maksimumstemperatur og minimumstemperatur
Artikkelside

temperatursvingning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør svingning

Betydning og bruk

det at temperaturen går opp og ned
Eksempel
  • den neste uka ventes store temperatursvingninger;
  • vinen tåler temperatursvingninger dårlig
Artikkelside

tusenårsskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overgang fra et årtusen til neste
Eksempel
  • tusenårsskiftet i år 2000
Artikkelside

i morgen tidlig

Betydning og bruk

om morgenen neste dag;
Se: tidlig
Eksempel
  • vi snakkes i morgen tidlig
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

tidligvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vakt (1, 2) første del av dagen
Eksempel
  • neste uke har jeg tidligvakt i barnehagen
Artikkelside

voksengenerasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

generasjon (2) som på et gitt tidspunkt utgjør den voksne befolkningen
Eksempel
  • den nåværende voksengenerasjonen vokste ikke opp med dataspill;
  • neste voksengenerasjon vil få mindre i pensjon
Artikkelside

varmfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

front (4) som beveger seg slik at varmluft fortrenger kaldluft
Eksempel
  • varmfronten gir mildvær vestafjells i helgen;
  • meteorologene varsler om en ny varmfront som vil gi mye nedbør i neste uke
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med blad (2) og skaft (1) til å måke og grave med
    Eksempel
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. redskap med blad (2) og skaft (1) som ligner en spade (1)

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

sette/stikke spaden i jorda

Betydning og bruk

begynne byggingen av noe;
Se: spade
Eksempel
  • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
  • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

Nynorskordboka 174 oppslagsord

temperaturdøgn, temperaturdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsrom frå 18:00 til 18:00 neste dag målt i universaltid, brukt til observasjon og rapportering av til dømes maksimumstemperatur og minimumstemperatur
Artikkelside

temperaturauking

substantiv hokjønn

temperaturauke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at temperaturen blir høgare
Døme
  • vêrmeldinga spår temperaturauking i neste veke;
  • redusere temperaturaukinga i havet
Artikkelside

tusenårsskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overgang frå eit årtusen til neste
Døme
  • tusenårsskiftet i år 2000
Artikkelside

i morgon tidleg

Tyding og bruk

om morgonen neste dag;
Sjå: tidleg
Døme
  • kan vi treffast i morgon tidleg?
Artikkelside

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

vaksengenerasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

generasjon (2) som på eit gjeve tidspunkt er den vaksne folkesetnaden
Døme
  • vaksengenerasjonen skjønar ikkje dei unge;
  • problemet vil bli arva av neste vaksengenerasjon
Artikkelside

uvêrsbolk, uversbolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid med uvêr
Døme
  • det kjem ein lang uvêrsbolk i neste veke
Artikkelside

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet
Artikkelside

kjølig

adjektiv

Opphav

av kjøl (2, 1)

Tyding og bruk

  1. etter måten kald;
    Døme
    • ein kjølig sommardag;
    • vi får ein kjølig vêrtype dei neste dagane;
    • det er litt kjøligare ute ved kysten
  2. i overført tyding: roleg (4);
    Døme
    • eit kjølig intellekt;
    • få ei kjølig mottaking
    • brukt som adverb
      • vere kjølig vurderande
Artikkelside

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Døme
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Døme
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Døme
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Faste uttrykk

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka
Artikkelside