Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
141 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

knøvle

verb

Opphav

samme opprinnelse som kna og knø

Betydning og bruk

  1. trykke, klemme eller krølle noe (hardt) sammen eller ned;
    Eksempel
    • han knøvlet sammen papiret;
    • hun truet med å knøvle politibetjenten ned i grusen
  2. arbeide med dårlig resultat;
    Eksempel
    • han knøvlet fælt med redskapene
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse noe inn i eller mot noe;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • han knytter skolissene og går ut;
    • hun knyttet håret til en knute i nakken
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    1. trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

vågmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av våg (3 og mor

Betydning og bruk

fast kjerne i en byll
Eksempel
  • klemme ut vågmoren i byllen
Artikkelside

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni, av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål som en fester reim, belte eller lignende med
    Eksempel
    • sko med spenner i
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Eksempel
    • en liten jente med spenne i håret
Artikkelside

knytte seg

Betydning og bruk

Se: knytte
  1. trekke seg sammen;
    klemme
    Eksempel
    • leggmusklene knyttet seg;
    • det knytter seg i magen
  2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
    Eksempel
    • eplene knytter seg
Artikkelside

klemme til

Betydning og bruk

Se: klemme
  1. sette i gang for fullt
  2. slå til noen
Artikkelside

bore

verb

Opphav

norrønt bora

Betydning og bruk

  1. lage eller utvide et hull med bor eller lignende
    Eksempel
    • bore i tre, metall;
    • bore hull i noe;
    • bore en brønn;
    • bore en tunnel;
    • motoren er boret;
    • bore slitte sylindrer;
    • bore etter olje;
    • har boret etter gass
    • brukt som adjektiv, i overført betydning:
      • et borende spørsmål
  2. presse, klemme mens en vrir
    Eksempel
    • bore sverdet i brystet på fienden;
    • bore hodet ned i puta

Faste uttrykk

  • bore seg inn
    trenge seg inn
    • kula boret seg inn
  • bore ut
    utvide hull eller lignende ved boring
Artikkelside

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

  1. legge trykk på;
    trykke, klemme
    Eksempel
    • presse saften av en appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
    Eksempel
    • presse planter til herbariet;
    • hun presser klær
  3. tvinge, drive
    Eksempel
    • presse noen til å gjøre noe;
    • presse motparten over på defensiven;
    • presse prisene ned;
    • hun presser seg inn på bussen;
    • de presset på kommunen for å få større bevilgninger
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg presset;
      • komme i en presset situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    drive til for stor ytelse
    Eksempel
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noe
    Eksempel
    • presse penger av noen

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass i motstand
    • presse gjennom et forslag
  • presse på
    drive opp farten eller intensiteten
    • presse på for å få gjort noe;
    • problemene presser seg på
  • presse sitronen
    få mest mulig ut av noe
Artikkelside

ledd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt liðr

Betydning og bruk

  1. forbindelse mellom to eller flere knokler i kroppen på mennesker og andre ryggradsdyr
    Eksempel
    • det ytterste leddet på fingeren
  2. bevegelig kroppsdel som grenser opp til et ledd (1)
    Eksempel
    • klemme det ytterste leddet på lillefingeren
  3. i zoologi: forbindelse mellom segmenter i kroppen hos visse laverestående dyr
  4. i zoologi: segment som grenser opp til et ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom knær
  7. bevegelig del av en maskin eller lignende
  8. enkelt del av en helhet
    Eksempel
    • et ledd i rekken;
    • praksisperioden er et viktig ledd i utdanningen
  9. i jus: avsnitt i en lovtekst
    Eksempel
    • paragraf 9, fjerde ledd
  10. Eksempel
    • gå i arv gjennom flere ledd;
    • tremenninger er beslektet i tredje ledd

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i gal stilling
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

knøvle

knøvla

verb

Opphav

same opphav som kna og knø

Tyding og bruk

  1. trykkje, klemme eller krølle noko (hardt) saman eller ned;
    Døme
    • han knøvla saman papiret;
    • ho truga med å knøvle politibetjenten ned i bakken
  2. arbeide med dårleg resultat;
    Døme
    • spelarane knøvla med ballen
Artikkelside

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong, klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for;
ikkje kunne vere forutan;
jamfør trengande og trengd
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje gjere meir no;
  • eg har ikkje trunge briller før no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute på tauet;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • mora knyter lissene for sonen sin;
    • han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    1. dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

seise 1

seisa

verb

Opphav

kanskje samanheng med sveipe og sveive eller med seise (2

Tyding og bruk

slå til;
klemme, drive
Døme
  • seise til nokon
Artikkelside

vågmor

substantiv hokjønn

Opphav

av våg (4 og mor

Tyding og bruk

fast kjerne i ein svull
Døme
  • klemme ut vågmora i svullen
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

klype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klype (2

Tyding og bruk

  2. lita tong
  3. hand, fingrar;
    rom mellom tommelen og peikefingeren
    Døme
    • halde noko i klypa;
    • vere sterk i klypene
  4. mengd ein held mellom fingrane
    Døme
    • ei klype salt

Faste uttrykk

  • vere hard i klypa
    vere streng
Artikkelside

tommeskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: torturreiskap til å klemme tommelfingeren med

Faste uttrykk

  • setje tommeskruen på
    presse nokon til å gjere noko
Artikkelside