Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

idke 2

verb

Opphav

norrønt iðka; jamfør id (1

Betydning og bruk

være flittig, drive på

idke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av idke (2

Betydning og bruk

urolig venting;

Nynorskordboka 1 oppslagsord

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg