Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

selepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pinne til å stikke gjennom ore for å feste skåka til hesteselen;

skåk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med skokle

Betydning og bruk

hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker

Faste uttrykk

  • slå på skåka og mene merra
    komme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme

drag

substantiv intetkjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. halende tak;
    strykende bevegelse
    Eksempel
    • ro med lange, seige drag;
    • gjøre noen drag med penselen, fiolinbuen
  2. Eksempel
    • draget på noe
  3. Eksempel
    • trekke pusten i dype drag
  4. Eksempel
    • et nordlig drag i lufta
  5. Eksempel
    • ha et stramt drag om munnen
  6. typisk trekk, karakteristisk detalj
    Eksempel
    • et typisk drag
  7. langstrakt terrengformasjon
  8. Eksempel
    • få et drag over nakken
  9. to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy eller redskap

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • hun hadde draget på jentene
  • i fulle drag
    fullt ut
    • nyte i fulle drag
  • slenge i draget
    være sliten

skokle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skǫklar, flertall av skǫkull

Betydning og bruk

  1. hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker;
  2. i flertall: skjæker med humul til plog

Nynorskordboka 4 oppslagsord

selepinne

substantiv hankjønn

Opphav

av sele (1

Tyding og bruk

pinne til å stikke gjennom ore (1 for å feste skåka til hesteselen;

skåk

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skokul

Tyding og bruk

kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
Døme
  • bryte av skåka

Faste uttrykk

  • slå på skåka og meine merra
    seie eitt, men tydeleg sikte til noko anna

skokul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skǫkull; samanheng med skåk

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
  2. reiskap til å dra køyretøy eller plog med;

skokle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skǫklar, fleirtal av skǫkull

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
  2. i fleirtal: drag (12) for plog