Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
29 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
tust
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tott
(
1
I)
og
tufs
(
1
I)
Betydning og bruk
samling eller dott av hår, tråder, stengler
eller lignende
;
tjafs
,
dusk
(
1
I)
,
dott
(1)
;
bunt
(1)
Eksempel
få
tust
på fiskesnøret
som etterledd i ord som
gresstust
hårtust
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdanning
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noe
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
dusk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
duske
Betydning og bruk
duskregn
Eksempel
grått vær og dusk
Artikkelside
fjærdusk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dusk
(
1
I)
av
fjær
(1)
Eksempel
en hjelm med rød fjærdusk
Artikkelside
hårdusk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dusk
(
1
I)
av hår
Artikkelside
russelue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lue (særlig rød eller blå) med svart skygge og dusk, brukt av
russ
(
1
I)
Artikkelside
duskelue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lue med
dusk
(
1
I)
;
duskehue
Eksempel
varm og god duskelue
Artikkelside
duskregn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dusk
(
2
II)
Betydning og bruk
fint og lett regn
Eksempel
folk ventet i duskregnet
Artikkelside
dusk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre
;
knippe
(
2
II
, 1)
,
bunt
(1)
,
tust
(
2
II)
Eksempel
uniform med bånd og
dusker
;
fane med dusk
;
en dusk persille
;
topplue med diger dusk
som etterledd i ord som
hårdusk
fjærdusk
Artikkelside
duskehue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hue
(
1
I)
med
dusk
(
1
I)
Eksempel
strikkegenser og duskehue
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
tuste
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling eller dott av hår, trådar, stenglar
og liknande
;
tjafs
,
dusk
(
1
I)
;
tust
(
2
II
, 1)
Døme
ei tuste av strå, hår, garn
Artikkelside
tust
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tose
(
3
III)
;
tott
(
1
I)
og
tufs
(
1
I)
Tyding og bruk
samling eller dott av hår, tråser, stengler
eller liknande
;
tjafs
,
dusk
(
1
I)
,
dott
(1)
;
bunt
(1)
Døme
ein liten tust av kvitt hår
som etterledd i ord som
grastust
hårtust
puslete og sein person
Artikkelside
dosken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
doska
‘drøle, pusle’
;
truleg
samanheng
med
dusk
(
2
II)
Tyding og bruk
dosen
(
1
I)
;
fuktig
(1)
Artikkelside
lokk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lokkr
Tyding og bruk
dusk av (krulla
eller
bukta) menneskehår
;
krølle
(
1
I)
Døme
håret fall i lokkar
Faste uttrykk
la lokkane falle
klippe seg
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
flugse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fly
(
10
X)
og
flogse
(
1
I)
Tyding og bruk
lapp
(
1
I
, 1)
,
flak
(
1
I
, 1)
,
fille
(
1
I
, 1)
,
fjom
som etterledd i ord som
snøflugse
dusk
(
1
I)
,
knippe
(
2
II
, 1)
,
vase
(
2
II
, 1)
Døme
ei flugse med tang
eldgneiste
flogse
(
1
I)
Artikkelside
hårdusk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dusk
(
1
I)
av hår
Artikkelside
russelue
,
russeluve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lue (særleg raud eller blå) med svart skugge og dusk, brukt av
russ
(
1
I)
;
russehue
Artikkelside
pompong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
pompon
‘stas, pynt’
;
jamfør
pomp
(
1
I)
Tyding og bruk
dusk til pynt på militær hovudplagg, møblar og anna
Døme
ein sofa med pompongar
Artikkelside
fjørdusk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dusk
(
1
I)
av
fjører
Døme
ein toppskarv med fjørdusk på hovudet
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100