Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
966 treff
Bokmålsordboka
445
oppslagsord
myrra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
,
av
gresk
myrrha
;
av
arabisk
murr
‘bitter’
Betydning og bruk
stivnet saft fra barken på visse tropiske trær,
blant annet
brukt til balsamering og røkelse
Eksempel
gull, røkelse og
myrra
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
det er
noen
som spør etter deg
;
det er noe i veien med bilen
;
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
Eksempel
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
: en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
Artikkelside
instrumentalis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i grammatikk
:
kasus
(
1
I)
i visse språk som uttrykker redskap eller hjelpemiddel en handling blir utført med
Artikkelside
instinkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
instinctus
‘tilskyndelse’
Betydning og bruk
medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål
;
medfødt drift
;
naturlig tilbøyelighet
Eksempel
dyrets
instinkt
forteller det når det er fare på ferde
;
villreinen følger sitt
instinkt
og trekker mot været
;
handle på instinkt
;
mitt
instinkt
fortalte meg at ikke alt var som det skulle
teft
Eksempel
han har et sikkert
instinkt
når det gjelder forretninger
Artikkelside
innskrive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrive inn
Eksempel
resultatene ble innskrevet i protokollen
;
nye elever skal
innskrives
tegne inn en geometrisk figur i en annen slik at visse punkter i figurene faller sammen
Artikkelside
innrømmelsessetning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leddsetning der en innrømmer at det fins visse omstendigheter som taler mot det som blir sagt i hovedsetningen
Eksempel
‘selv om det regner’ er en innrømmelsessetning i hovedsetningen ‘selv om det regner, drar vi på tur’
Artikkelside
kryssordoppgave
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(oppgave med et) rutenett der en setter inn bokstaver som skal danne visse ord når en leser loddrett og vannrett
;
kryssord
Artikkelside
ku
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Betydning og bruk
hunndyr av storfe som har hatt kalv
Eksempel
ha både kyr og geiter
;
kyrne står på båsen
;
kua rauter
;
hun må stelle kyrne
voksent hunndyr av andre drøvtyggere
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
hvalku
sjøku
kjøtt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Faste uttrykk
hellig ku
ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
noe som ikke kan røres
eller
kritiseres
saken har lenge vært en hellig ku i partiet
kua glemmer at hun har vært kalv
voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
som kua i en grønn eng
så bra som en kan ha det
Artikkelside
kryssord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
crossword puzzle
Betydning og bruk
rutenett der en setter inn bokstaver som skal danne visse ord når en leser loddrett og vannrett
;
kryssordoppgave
Eksempel
løse
kryssord
Artikkelside
transittvisum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
visum som en trenger for å reise gjennom visse land
Artikkelside
Nynorskordboka
521
oppslagsord
paringsdans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
danseliknande rørsler som visse fuglar og insekt gjer i samband med paringa
Artikkelside
pasjonsfrukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
etande raudlilla
eller
gul frukt av visse arter av
pasjonsblomsteren
Artikkelside
parole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘ord’
,
frå
mellomalderlatin
;
same opphav som
parabel
Tyding og bruk
oppmoding om samordna handlemåte i visse situasjonar
;
slagord
Døme
parolane i demonstrasjonstoget
orienterings- og instruksjonsmøte ved politiavdeling
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
-itt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
-ita, -ites
;
av
gresk
-ites
, ‘som høyrer til, vedkjem’
Tyding og bruk
suffiks
brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle
og liknande
)
;
i ord som
arendalitt
,
israelitt
,
hamitt
,
jesuitt
,
moskovitt
og
thranitt
suffiks
brukt til å forme namn på mineral og fossil
;
i ord som
apatitt
,
bauksitt
,
dolomitt
,
ilmenitt
og
trilobitt
suffiks
brukt i namn på visse insekt
;
i ord som
termitt
(
2
II)
suffiks
brukt i namn på visse salt og esterar
;
i ord som
nitritt
suffiks
brukt i namn på eksplosiv
;
i ord som
dynamitt
suffiks
i namn på ymse andre stoff
;
i ord som
bakelitt
og
ebonitt
suffiks
brukt i namn på blomstrar
;
i ord som
margeritt
Artikkelside
ispose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vasstett pose med is brukt til avkjøling ved visse skadar eller sjukdomstilfelle
Artikkelside
irisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
fellesneming for visse fuglar av
finkefamilien
etterledd i fuglenamn som
bergirisk
tornirisk
Artikkelside
mule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
múli
;
jamfør
munn
Tyding og bruk
munnparti hos visse større dyr, særleg jortarar og hest
Døme
ho klappar kua på den mjuke mulen
opning på ein pose
eller
sekk
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 53
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100