Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

bruke storslegga

Betydning og bruk

også: bruke sterke ord;

Se: storslegge

Artikkelside

slå gnister

Betydning og bruk

Se: gnist

sende ut gnister
Eksempel
- en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
utstråle eller framkalle sterke følelser
Eksempel
- det slo gnister mellom dem;
- debatten slo gnister i sosiale medier

Artikkelside

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
Eksempel
- det føk gnister fra bålet;
- en elektrisk gnist utløste brannen
sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
glød (2)
Eksempel
- mangle gnisten;
- ha gnisten
begynnelse til vekst eller utvikling;
kime (1, 2), start
Eksempel
- gnisten til opprøret
svakt tegn;
antydning, snev
Eksempel
- hun har ikke en gnist av forstand;
- det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

slå gnister
- sende ut gnister
  en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
- utstråle eller framkalle sterke følelser
  det slo gnister mellom dem;
  debatten slo gnister i sosiale medier
sprute gnister
- sende ut gnister
  det spruter gnister fra vinkelsliperen
- vise sterk følelse, særlig sinne
  hun sprutet gnister og truet med rettssak

Artikkelside

emosjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin emovere ‘bevege’

Betydning og bruk

følelse (2), sinnsbevegelse

Eksempel

sterke emosjoner

Artikkelside

hvitglødende, kvitglødende

adjektiv

Betydning og bruk

som gløder hvitt
Eksempel
- hvitglødende jern
i overført betydning: som viser svært sterke følelser;
jamfør rødglødende (2)
Eksempel
- være hvitglødende av raseri

Artikkelside

hjerteinfarkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sykdom med sterke smerter i hjerteregionen som skyldes tilstopping av en av pulsårene ved hjertet

Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk sprake

Betydning og bruk

menneskelig tale
Eksempel
- språket skiller menneskene fra dyra
- tungemål
  snakke flere fremmede språk;
  moderne språk, klassiske språk
språkbruk, uttrykksmåte, stil
Eksempel
- dannet, vulgært språk;
- det talte språk, det skrevne språk;
- det som i tidens språk ble kalt barmhjertighet;
- juridisk språk;
- avisspråk, teaterspråk;
- studere Hamsuns språk;
- opposisjonen brukte et kraftig språk – brukte sterke ord
- om spesielle meddelelsessystemer:
  kodespråk, sifferspråk, fingerspråk, tegnspråk
- om andre uttrykksmidler:
  fuglenes, musikkens språk
- bud, lærdom
  tallene taler sitt tydelige språk
uttalelse
i sammensetninger: sitat
Eksempel
- ordspråk, bibelspråk

Faste uttrykk

snakke samme språk
legge det samme i ord og begreper, forstå hverandre
ut med språket
(måtte) si det en vet

Artikkelside

følsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å oppfatte inntrykk i form av fysisk påvirkning, sosiale forhold og lignende;
jamfør følsom (1)
Eksempel
- økt følsomhet for radioaktiv stråling;
- barnet utvikler sin sosiale følsomhet;
- å skrive en slik tekst krever følsomhet for språk og form
det å (ofte) oppleve eller uttrykke sterke følelser;
jamfør følsom (2)
Eksempel
- hun satte pris på hans følsomhet og ærlighet;
- melodien er preget av følsomhet og skjørhet

Artikkelside

følsom

adjektiv

Opphav

fra tysk; av føle

Betydning og bruk

som reagerer sterkt på ytre påvirkning eller inntrykk
Eksempel
- følsom industri;
- et følsomt instrument
med sterke følelser;
kjenslevar, nærtagen, sårbar
Eksempel
- ha et følsomt sinn;
- være følsom og grinete;
- jeg er ikke en veldig følsom person
som en unngår å snakke om fordi det kan støte (5) (noen);
som en behandler med diskresjon;
ømtålig (1), delikat (3)
Eksempel
- romanen tar opp mange følsomme tema;
- denne saken krever følsom behandling

Artikkelside

følelsesutbrudd, følelsesutbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å (plutselig) uttrykke mange eller sterke følelser;

utbrudd (3)

Eksempel

hun ba om unnskyldning for det voldsomme følelsesutbruddet

Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
Døme
- kva kjønn har barnet?
- - hankjønn
  - hokjønn
  - tvikjønn
gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
Døme
- personar av begge kjønn;
- arbeide for likestilling mellom kjønna
kjønnsorgan
Døme
- vise fram kjønnet sitt
i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
genus (2)
Døme
- grammatisk kjønn;
- kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

det sterke kjønn
utdatert nemning for menn
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
eit tredje kjønn
eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne

Artikkelside

familieband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (, 4) som knyter medlemer av ein familie saman

Døme

trass mykje krangling er familiebanda sterke

Artikkelside

i-mål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (

Tyding og bruk

fram til 2012: norsk skriftnormal med i-ending i bunden form eintal av sterke hokjønnsord og i bunden form fleirtal av sterke inkjekjønnsord, til dømes bygdi og husi;

til skilnad frå a-mål (2)

Artikkelside

skyte sporv med kanonar

Tyding og bruk

bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak;

Sjå: kanon

Artikkelside

vere stor i kjeften

Tyding og bruk

bruke sterke ord;

vere skrytete;

Sjå: kjeft, stor

Artikkelside

kelim

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk; frå persisk

Tyding og bruk

orientalsk teppe med sterke fargar og symmetriske mønster

Artikkelside

antidumping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tiltak for å kjempe i mot dumping (;

antidumpingtiltak

Døme

Noreg har sterke interesser for å få strengare reglar innan antidumping

Artikkelside

gjere

gjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

framkalle, få til;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
- gjere eit vers;
- stolar og bord er gjorde av tre;
- dei har gjort ein god jobb;
- det er godt gjort;
- øving gjer meister;
- gjere opp varme;
- gjere ein tabbe;
- gjere ein dårleg figur;
- gjere eit godt inntrykk;
- gjere det godt;
- gjere ende på noko;
- gjere seg opp ei meining om noko;
- desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
- ho ville gjere det sjølv
setje i verk;
utføre, utrette
Døme
- gjere noko for nokon;
- gjere nokon ei teneste;
- gjere godt arbeid;
- gjere ei reise;
- gjere eit forsøk;
- gjere leksene;
- gjere opp rekneskapen;
- gjere sitt beste;
- gjere seg umak med noko;
- gjere krav på noko;
- gjere bruk av noko;
- kva skal ein gjere med det?
- gjort er gjort;
- lettare sagt enn gjort
drive med;
sysle med
Døme
- ha mykje å gjere;
- ikkje ha noko anna å gjere;
- kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
- gjere det lettare for komande generasjonar;
- gjere nokon glad;
- dette gjer godt;
- gjere noko godt att;
- gjere seg interessant;
- gjere seg kjend med noko;
- gjere alvor av noko;
- kjærleik gjer blind;
- gjere reint;
- gjere det slutt;
- gjere nokon merksam på noko;
- gjere seg klar;
- gjere seg nytte av noko
bere seg åt;
te seg;
handle
Døme
- gjere nokon imot;
- gjere vel imot nokon;
- det gjer du rett i;
- gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
- dette gjer ingen ting frå eller til;
- det gjer sitt;
- kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
- gjere Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
- skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite (2
Døme
- gjere på seg;
- gjere i buksa;
- gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
- sit du bra? Ja, det gjer eg;
- drikke gjer han støtt;
- snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

få med noko/nokon å gjere
- få skjenn eller straff av nokon
  kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
- få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
  eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
- øydeleggje
  den sterke vinden har gjort det av med låven
- drepe
  han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
- få ende på eit (økonomisk) tvistemål
  gjere opp med banken
- hemne seg på
  få tak i han, eg skal gjere opp med han!
- forsone seg med
  gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare;
ta seg ut;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg;
det gjer seg med litt song;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
- skade, tyne
- lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
- vere i hopehav med;
  halde på med
  ha mykje med kvarandre å gjere
- kome ved;
  angå
  kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere

Artikkelside

rose opp i skyene

Tyding og bruk

gje (altfor) sterke lovord;

Sjå: sky

Artikkelside

bryte saman

Tyding og bruk

Sjå: bryte

gå i stykke
Døme
- maskinen braut saman;
- keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
Døme
- han braut saman i gråt
bli avbroten
Døme
- forhandlingane braut saman

Artikkelside

Side 7 av 14

Resultater per side: