Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
194 treff
Bokmålsordboka
90
oppslagsord
vadested
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grunt sted i en elv, bekk
eller lignende
der en kan vade over
Artikkelside
vade
,
va
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaða
;
beslektet
med
latin
vadere
‘gå’
Betydning og bruk
gå i noe som når oppover føtter
eller
bein, vasse
Eksempel
vade
en elv
;
vade
i den tunge snøen
;
vade
i søle til knes
i overført betydning
:
Eksempel
han
vader
i penger
–
har penger i overflod
Artikkelside
stryk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strykr
m
‘sterk vind’
Betydning og bruk
parti av elv med stri strøm
Eksempel
elva gikk i fosser og
stryk
det å stryke til eksamen
Eksempel
det var over 20 prosent
stryk
(til eksamen) i år
;
fire kandidater fikk
stryk
Artikkelside
sløe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
norrønt
slǿða
‘kjole, kjortel med slep og side ermer’
Betydning og bruk
innretning i elv
eller
bekk til å fange fisk i
Artikkelside
sluse
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
exclusa
, av
excludere
‘stenge ute’
Betydning og bruk
byggverk i elv
eller
kanal med flere slusekamre som gjør det mulig å heve
eller
senke fartøy fra ett vannivå til et annet
slusekammer
luke i demning
Eksempel
det regnet som om alle himmelens
sluser
var åpne
gjennomgangsrom med to dører
Eksempel
det bør være
sluse
mellom wc og oppholdsrommene
Faste uttrykk
åpne alle sluser
la strømme fritt
Artikkelside
sjøørret
,
sjøaure
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ørret som går ut i sjøen når den er fra 2 til 5 år gammel, og som senere vender tilbake til en elv for å gyte,
Salmo trutta
Artikkelside
sideelv
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elv som munner ut i en større elv
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
,
egentlig
kausativ av
sitte
Betydning og bruk
anbringe
,
plassere
Eksempel
sette
snarer, garn
;
sette
penger i banken
;
sette
bort et barn
;
sette
en i fengsel
;
sette
opp en plakat
;
sette
hesten på stallen
;
sette
fra seg en pakke
;
sette
maten på bordet
;
sette
skoene i gangen
;
sette
ut yngel
plante
(
2
II)
sette
poteter, kål
skrive
sette
ut rykter
;
sette
noe fast
–
feste
;
sette
noe i avisen
–
rykke inn
;
sette
noe på trykk
;
sette
navnet sitt under noe
føde
(
2
II)
sette
barn til verden
satse
,
risikere
sette
livet inn
;
sette
alle krefter inn
;
sette
alt inn på noe
;
sette
50 kr på en hest
refleksivt
:
sette
seg høye mål
;
fyllinga må få tid til å
sette
seg
–
sige tettere sammen
;
sette
seg til bords
;
sette
seg ned
bringe, føre i en viss stilling, tilstand
eller lignende
Eksempel
sette
skrekk, mot i en
;
sette
barn på en
;
sette
vondt på folk
;
sette
en fast
–
målbinde
;
sette
en på glid
;
sette
fyr på
;
sette
i brann
;
sette
over styr
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette
døra på gløtt
drive
(
3
III
, 7)
sette
noen ut av spill
;
sette
sinnene i kok
;
sette
noe igjennom
refleksivt
:
sette
seg i gjeld
lage
,
danne
Eksempel
sette
opp en fornærmet mine
;
sette
trutmunn
;
sette
sjøbein
;
sette
øl, deig
–
lage i stand til gjæring
;
sette
opp et dokument
;
sette
opp et teaterstykke
;
sette
musikk til et dikt
;
sette
flekk på duken
refleksivt
:
det satte seg verk i såret
typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
begynne (brått)
Eksempel
sette
på sprang
;
sette
noe ut i livet
;
stormen satte inn for alvor
;
sette
i å le, gråte
;
sette
i gang
styrte
sette
etter en
få til å begynne
sette
opp
–
gjøre motstand
;
sette
folk i arbeid
refleksivt
:
sette
seg opp mot noe(n)
;
sette
seg til motverge
;
sette
seg i bevegelse, i sving
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette
en over sundet
gni
,
stryke
Eksempel
sette
noe inn med olje, tjære
Eksempel
sette
opp en stolpe, et telt, et hus
–
reise, bygge
lede
(
2
II
, 2)
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
sette
en inn i noe
;
sette
en på noe
;
sette
en på sporet
hisse
,
pusse
(
1
I)
sette
hunden på en
vurdere
Eksempel
sette
eiendommen til en halv million
;
sette
noe(n) høyt
bestemme
Eksempel
refl:
sette
seg fore
;
sette
noe ut av kraft
;
sette
ut noe
–
utsette
;
sette
en stevne
;
sette
streng straff for noe
;
sette
en frist
slå
(
2
II
, 14)
Eksempel
sette
på strømmen, lyset, bremsene
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette
de riktige personene på saken
;
sette
noen til en jobb, en oppgave
la tre i funksjon
Eksempel
sette
ned en komité
;
retten, møtet er satt
tenke seg, anta
Eksempel
sett at det gikk galt
Faste uttrykk
sette fast
feste; også: arrestere
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette over
krysse (elv, sund)
sette pris på
verdsette
sette på ende
snu opp ned på (huset), lage oppstyr
sette på gata
si opp fra husrom
sette på porten
avskjedige
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg på noe
også: hindre
sette utenfor
stenge ute fra
Artikkelside
serpentin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
serpens
‘slange’
Betydning og bruk
buktet elv
eller
vei
lang, sammenrullet, farget papirstrimmel som ruller seg ut når den kastes
mineral av vannholdig magnesiumsilikat (med slangelignende figurer)
Artikkelside
sandmel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sandbakke, særlig langs vann
eller
elv
Artikkelside
Nynorskordboka
104
oppslagsord
vassvette
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vette som held til i vatn (elv, sjø, hav)
Artikkelside
vassveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sambandsveg over vatn (elv, kanal, fjord
og liknande
)
Døme
store elvar er viktige vassvegar
veg etter vatn
Døme
ha lang vassveg
Artikkelside
vassrik
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
ei vassrik elv
Artikkelside
vassrett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rett
(
2
II
, 1)
til bruk av vatn, elv, sjø
og liknande
på framand grunn
Døme
gard med vassrett
Artikkelside
vassnymfe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
mytologi
: nymfe som bur i hav, sjø, elv
eller liknande
;
jamfør
najade
augestikkar av gruppa
Zygoptera
Artikkelside
vassmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vassyte (på ferskvatn)
;
vasstraum
høgd vatnet rekk til i ein dam, ei elv
eller
ein innsjø
;
vass-stand
Artikkelside
vassføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mengd vatn som renn i ei elv, ein vassleidning
eller liknande
Døme
aukande vassføring i elvane om våren
Artikkelside
vatne
vatna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatna
Tyding og bruk
slå
eller
sprute vatn over
Døme
vatne blomstrane
;
vatne marka, plenen, åkeren
bløyte, leggje i vatn
vatne (ut) salt kjøt
i
overført tyding
:
eit utvatna emne
–
eit emne som har vore drøfta i det uendelege
gje vatn
;
brynne
Døme
vatne krøtera
om islagd elv, vatn
eller liknande
: skyte opp vatn
Døme
det vatnar
;
fjorden vatnar opp
Faste uttrykk
vatne treverk
væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping
Artikkelside
vadestad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunn stad i ei elv, ein bekk
eller liknande
der ein kan vade over
Artikkelside
va
,
vade
vada
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaða
;
samanheng
med
val
(
1
I)
og truleg med
vasse
og
vode
Tyding og bruk
gå i noko som rekk oppetter føtene
;
vasse
Døme
va
(over) ei elv
;
va
veg i snøen
;
va
til knes i søle
i
overført tyding
:
han vader i pengar
–
han har pengar i overflod
om fisk: symje i vassflata
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100