Avansert søk

249 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

hvoretter

adverb

Betydning og bruk

brukt til å innlede tidssetning
Eksempel
  • vitnene forklarte seg, hvoretter forsvarerne grep ordet

hevd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (2

Betydning og bruk

  1. uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
    Eksempel
    • kreve hevd;
    • hevd på garden;
    • ha hevd på å bruke en vei
  2. det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
    Eksempel
    • ordet har fått hevd i språket

halvvokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språklyd som blir uttalt som en vokal, men som fungerer som en konsonant i språksystemet
Eksempel
  • ‘j’ i ordet ‘ja’ er eksempel på en halvvokal

giga-

prefiks

Uttale

giˊga-

Opphav

av gresk gigas ‘kjempe’; jamfør gigant

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at hele ordet står for 1 milliard ganger den målenheten som er nevnt i etterleddet;
i ord som gigahertz og gigawatt;
symbol G

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

  1. dekkende lag
    Eksempel
    • ha belegg på tungen;
    • et belegg av fett;
    • legge nytt belegg på taket
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
    Eksempel
    • hotellet har fullt belegg;
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
    Eksempel
    • ha vitenskapelig belegg for noe;
    • den påstanden har du ikke belegg for
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
    Eksempel
    • det eldste belegget på et ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

giftmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

etikett med dødninghode eller ordet ‘gift’ på emballasje som inneholder gift

folkeforsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. folkevalgt lovgivende forsamling i et land;
    Eksempel
    • etablere en folkeforsamling;
    • legge noe fram for folkeforsamlingen
  2. i antikkens Hellas: beslutningsgivende møte for alle voksne, mannlige borgere
  3. samling av mennesker
    Eksempel
    • ta ordet i folkeforsamlingen;
    • befinne seg midt i folkeforsamlingen

debattleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som styrer ordet i en debatt;
Eksempel
  • debattlederen presenterte panelet

degenerering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. negativ biologisk utvikling;
    Eksempel
    • degenerering av kroppen som følge av lite aktivitet
  2. moralsk eller åndelig forfall;
    Eksempel
    • religiøs og kulturell degenerering av samfunnet
  3. prosess der navnet på et varemerke blir brukt som betegnelse på produkter av samme type over lengre tid, slik at produsenten mister eneretten på ordet
    Eksempel
    • ordet ‘termos’ har gjennomgått en degenerering og regnes ikke lenger som et varemerke

staving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stave
    Eksempel
    • korrekt staving av navn
  2. Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavingene ‘kas’ og ‘te’

Nynorskordboka 135 oppslagsord

på folketunga

Tyding og bruk

i omtale;
Døme
  • ordet levde på folketunga;
  • emnet var ofte på folketunga

dundre 2

dundra

verb

Opphav

truleg av lågtysk dunnern ‘tore’

Tyding og bruk

  1. slå, støyte eller sparke hardt utan at det lagar sterk lyd;
    Døme
    • ballen dundra i mål;
    • dundre hendene i puta
  2. lage ein buldrande lyd;
    Døme
    • dundre laus på trommene;
    • steinblokka dundra inn i huset;
    • dundre på døra

Faste uttrykk

  • dundre laus
    fyre laus; ta ordet, spørje i veg
    • dundre laus mot regjeringa

huff 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho bles fram eit huff

gnette

gnetta

verb

Opphav

samanheng med gneste og knette

Tyding og bruk

  1. flytte seg litt;
    rikke (seg)
    Døme
    • han gnatt ikkje av flekken
  2. Døme
    • det gnatt ikkje (ordet) i han

Faste uttrykk

  • gnette frå kvarandre
    sprekke, losne

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp

emfatisk

adjektiv

Tyding og bruk

med framheving av ei staving, eit ord eller eit setningsledd;
med ettertrykk
Døme
  • emfatisk trykk;
  • emfatisk ordstilling;
  • ordet står emfatisk i setninga

hybrid 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hybrida ‘bastard’

Tyding og bruk

  1. plante eller dyr som er resultat av krysning mellom ulike arter;
    jamfør bastard (1)
    Døme
    • ein hybrid av ulv og hund
  2. ord som er sett saman av element frå to eller fleire språk
    Døme
    • ordet ‘automobil’ er ein hybrid
  3. produkt som er sett saman av ulike element
    Døme
    • ein hybrid av ulike musikksjangrar

hevd 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket

føretalsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som fører ordet for nokon

halvvokal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

språklyd som blir uttalt som ein vokal, men som fungerer som ein konsonant i språksystemet
Døme
  • ‘j’ i ordet ‘ja’ er ein halvvokal