Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
89 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
87
oppslagsord
granulasjonsvev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
medisin
: raudt
vev
(
2
II)
i botnen av eit sår
;
grokjøt
Artikkelside
kvitt
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
kvit
Tyding og bruk
kvit farge
Døme
flagget i raudt, kvitt og blått
;
kle seg i kvitt
kvitt fargestoff
som etterledd i ord som
sinkkvitt
titankvitt
Faste uttrykk
kjole og kvitt
finklede for menn med svart snippkjole og bukse og kvit skjorte
svart på kvitt
skriftleg stadfesting på noko
Artikkelside
føre
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir
Tyding og bruk
lenger framme enn
;
framfor, framanfor
Døme
liggje langt føre dei andre
;
ho går føre og eg etter
;
‘a’ kjem føre ‘b’
;
gå føre med eit godt eksempel
på framsida av
;
framfor, framanfor,
for
(
7
VII
, 1)
Døme
halde føre nasen
;
vi står føre ein alvorleg situasjon
;
dei hadde viktigare ting føre seg
tidlegare enn
;
før
(
3
III
, 1)
Døme
det var føre mi tid
;
kome føre tida
;
vi blir nok ikkje ferdige føre jul
brukt som adverb: heller enn
;
framfor
(2)
,
før
(
3
III
, 3)
Døme
rangere noko føre noko anna
;
velje raudt føre grønt
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
kjenne seg føre
gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å
kjenne
(
2
II
, 2)
eg kjende meg varleg føre med føtene
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
sjå føre seg
ha ein idé om (korleis noko vil bli)
;
tru
(
3
III
, 1)
eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane
;
eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
lage seg ei indre førestilling av
;
visualisere
(1)
eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
ta føre seg
sjå på, undersøkje
;
fokusere på
;
handsame
rapporten tek føre seg økonomi og ressursar
;
i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet
;
vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
ta seg føre
gå i gang med (noko)
vere føre var
ta
forholdsreglar
;
førebu seg
;
vere forsiktig
det er viktig å vere føre var
;
denne gongen er dei føre var
Artikkelside
haneskjel
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kamskjel
med grågrønt til raudt eller gult skal med stråleforma
ribber
(
1
I)
;
Chlamys islandica
Artikkelside
gul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gulr
Tyding og bruk
som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
gule roser
;
ei gul regnjakke
;
gule erter
;
kornet er gult
;
slå seg gul og blå
Faste uttrykk
gul feber
gulfeber
gult kort
kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
gult lys
trafikklys som varslar overgang frå
grønt lys
(1)
til
raudt lys
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
blømande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om plante: i bløming
;
blomstrande
(1)
Døme
eit blømande tre
;
blømande frukthagar
som er i rik utvikling
;
blomstrande
(2)
Døme
eit blømande næringsliv
;
ei blømande utvikling i bygda
om stil: utpensla, detaljrik
;
overdriven
;
blomstrande
(3)
Døme
eit blømande språk
brukt som adverb:
eldande
(
2
II)
;
jamfør
bløme
(3)
Døme
blømande raudt
Artikkelside
bordflagg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite flagg nytta som bordpynt
Døme
bordflagg i raudt, kvitt og blått
Artikkelside
bondefarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
djup, gråvoren farge
Døme
bondefargar, djup raud og grøn
;
norsk hyttestil med bondefargar i oker, raudt og blått
Artikkelside
cyan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
syaˊn
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
kyaneos
‘mørkeblå’
Tyding og bruk
fargelaus, svært giftig gass av
karbon
(
1
I)
og
nitrogen
, som saman med hydrogen lagar
blåsyre
grønaktig blå farge
Døme
cyan er komplementærfargen til raudt
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100