Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 63 oppslagsord

guddomsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

makt som kjem frå ein guddom (2)
Døme
  • heilag guddomsmakt

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

veda

substantiv hankjønn

Opphav

sanskrit ‘kunnskap, heilag skrift’

Tyding og bruk

samlenamn på dei eldste indiske skriftene med religiøst innhald

ve 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ‘heim, bustad’

Tyding og bruk

i norrøn tid: heilag stad, blotstad
Døme
  • varg i veumsjå veum

urørleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje rører seg
    Døme
    • sitje urørleg
  2. som ikkje kan rørast;
    Døme
    • urørleg eigedom, kapital
  3. som ikkje må rørast ved;
    såleis i visse religionar: som er så heilag at ein ikkje må kome borti;
    om eldre indiske forhold: som er rekna som urein og ikkje må komast nær (og som derfor står utanfor alle kastar)

ukrenkeleg, ukrenkjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje må krenkjast;
Døme
  • ukrenkelege rettar

tabu 2

adjektiv

Tyding og bruk

forboden, heilag, ukrenkjande

tabu 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

taˊbu el. tabuˊ

Opphav

gjennom engelsk taboo frå polynesisk ‘heilag, forboden’

Tyding og bruk

  1. forbod mot visse handlingar eller mot å nemne eller røre visse menneske, dyr eller ting
  2. noko som blir omfatta av tabu (1, 1);
    noko som det ikkje skal snakkast om

sætt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sætt f, sátt f; samanheng med latin sanctus ‘heilag’

Tyding og bruk