Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
135 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

fysioterapi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

behandling av sykdommer med fysiske øvelser eller med fysikalske midler som massasje, bad, varme, lys og stråling
Artikkelside

ettroms 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som består av ett rom
    Eksempel
    • et ettroms skur i hagen
  2. som består av ett rom utenom bad og eventuelt kjøkken
    Eksempel
    • en ettroms leilighet
Artikkelside

dusjkabinett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avlukke der en kan dusje (3)
Eksempel
  • bad med dusjkabinett
Artikkelside

dukkert

substantiv hankjønn

Opphav

av dukke (2 og -ert

Betydning og bruk

  1. neddukking i vann;
    Eksempel
    • ta seg en dukkert;
    • en ufrivillig dukkert
  2. ydmykende tilrettevisning
    Eksempel
    • gi noen en dukkert
Artikkelside

dublett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. noe det fins to av;
    dobbelteksemplar
    Eksempel
    • ha dublett av et frimerke i samlingen
  2. dobbeltløpet gevær
  3. hybel med to rom og felles kjøkken og bad
    Eksempel
    • han bodde i dublett og delte bad med én
  4. edelstein som består av to deler som er montert sammen
Artikkelside

bade

verb

Betydning og bruk

  1. ta seg et bad (1);
    la vann skylle over (seg selv eller andre);
    legge kroppen i vann (for å vaske den)
    Eksempel
    • bade og legge ungene;
    • bade i sjøen;
    • bade i fontenen
  2. dyppe, skylle i en væske (1;
    være innhyllet av fuktighet
    Eksempel
    • bade kjøttet i marinade;
    • ligge badet i svette
  3. i overført betydning: la seg innhylle, være omgitt av (noe annet enn væske)
    Eksempel
    • bygda lå badet i sol;
    • bade i gjørme;
    • gatene bader i søppel
Artikkelside

avkledningsrom, avkledingsrom, avkleingsrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom (3, 3) til å kle (1) av seg i (ved bad, gymnastikksal og lignende)
Eksempel
  • avkledningsrom og dusj
Artikkelside

anse 2

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘se på’

Betydning og bruk

Eksempel
  • anse noe for passende;
  • anse noe som nødvendig;
  • det anses for sannsynlig;
  • jeg anser det for min plikt å si ifra;
  • jeg anser henne for å være blant de beste;
  • forsvareren bad om at tiltalte måtte anses på mildeste måte
Artikkelside

anodisere

verb

Uttale

anodiseˊre

Opphav

av anode

Betydning og bruk

gi metall et oksidlag i et elektrolytisk bad der metallet er knyttet til anoden i en ytre spenningskilde
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

tyrkisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Tyrkia og tyrkarar; jamfør tyrkar

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    varmluftbad i tørr luft
Artikkelside

toroms 2

adjektiv

Tyding og bruk

som har to tom utanom bad og eventuelt kjøken
Døme
  • toroms husvære
Artikkelside

terme

substantiv hankjønn

Opphav

latin fleirtal thermae, gresk fleirtal thermai av therme ‘varme’; jamfør termal

Tyding og bruk

  1. offentleg bad i Romarriket og det gamle Hellas
  2. varm kjelde, mineralsk kjelde med ein naturleg temperatur på 20–50 °C
Artikkelside

skumbad

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skum (1

Tyding og bruk

bad i skummande såpeoppløysning
Artikkelside

skjærtorsdag, skirtorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíriþórsdagr av skíra ‘reinse’, fordi ein på denne dagen enda fasta med eit bad

Tyding og bruk

siste torsdag før påskedagen
Artikkelside

sjøbad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bad i saltvatn
  2. badestad ved sjøen
Artikkelside

servant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av servir, sjå servere; eigenleg ‘tenestejente’

Tyding og bruk

  1. møbel til å setje vaskefat og toalettsaker på, vaskevasstol
    Døme
    • vaskeservant
  2. (veggfast) vaskekum av porselen og liknande, til vanleg oppsett i bad, toalettrom og soverom;
Artikkelside

sanitæranlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vassklosett, bad m.m. i ein bustad
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

forfriskande

adjektiv

Tyding og bruk

oppfriskande, kveikjande
Døme
  • eit forfriskande bad
  • brukt som adverb
    • ei forfriskande respektlaus haldning
Artikkelside
Side 6 av 8