Artikkelside

Bokmålsordboka

dukkert

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en dukkertdukkertendukkerterdukkertene

Opphav

av dukke (2 og -ert

Betydning og bruk

  1. neddukking i vann;
    Eksempel
    • ta seg en dukkert;
    • en ufrivillig dukkert
  2. ydmykende tilrettevisning
    Eksempel
    • gi noen en dukkert